Hva vil vi med byen?

UTFORDRER; Har utvalget for plan- og byggesaker noen synspunkter på den byutviklingen som har funnet sted de siste tiårene, og måten utviklingen har skjedd på, spør forfatteren.

UTFORDRER; Har utvalget for plan- og byggesaker noen synspunkter på den byutviklingen som har funnet sted de siste tiårene, og måten utviklingen har skjedd på, spør forfatteren. Foto:

Av

I sin leder 28. juni 2019 spurte Tønsbergs Blad: ”Hva vil vi med byen?” Avisen inviterte til debatt om dette spørsmålet og oppfordret ”politikere, næringsliv og folk flest” til å delta. Etter et drøyt halvår kan man konstatere at det har vært heller dårlig med debatt, selv om spørsmålet engasjerer ”folk flest”.

DEL

MeningerDet viser de mange kronikker, leserbrev og andre innspill som har kommet inn, og som unisont målbærer til dels skarp kritikk av byutviklingen hittil. Det som mangler er motstemmene til denne kritikken, noen som mener at byutviklingen har skjedd på en god måte og gjort byen godt.

Det som først og fremst savnes, er stemmen til adressaten for svært mye av kritikken, kommunen. Men heller enn å gå i dialog med de mange som er bekymret og skuffet over hvordan byen utvikler seg, bl.a. med den massive utbyggingen langs Kanalen som dominerer fjordlandskapet i vår by, møtes kritikerne med taushet. Ingen redegjørelser eller begrunnelser som kan forklare og forsvare overfor innbyggerne de vedtak som er gjort. Bare stillhet. Slik bygger man politikerforakt.

LES OGSÅ: Ved et vendepunkt i Tønsberg?

Ny politikk?

Så er spørsmålet om den nye politiske posisjonen også vil bety ny politikk på dette området. For å komme nærmere et svar, vil jeg nedenfor stille kommunen ved byggesaksutvalget (UPB) et knippe spørsmål basert på de direkte eller indirekte spørsmål som er reist i kronikker o.a. som har kommet inn i avisen i denne saken.

1. Byggkontroll. Gjennomføres det noen form for kontroll med at bygg oppføres etter godkjente tegninger og planer f.eks. ved befaring på byggeplassen? Eller stoler man på at arkitektens tegninger og illustrasjoner gir et sannferdig bilde av prosjektet og dets innpasning i lokalmiljøet? Finnes det sanksjonsmuligheter ved avvik?

LES OGSÅ: – Som å stjele en bit av himmelen

2. Utbyggere og innbyggere. Når det tillates utbygging av blokkbebyggelse i et etablert bomiljø, får det ofte flere negative konsekvenser for innbyggerne i nabolaget: De mister utsikt, får mer skygge på sin eiendom, nærmiljøet forstygges, det blir mer trafikk i området, og eiendommen deres taper i verdi.

Er det greit at utvalget med sine vedtak i slike saker forringer vanlige menneskers livs- og bokvalitet, og samtidig tvangsoverfører verdier, ofte flere millioner, fra innbyggerne til utbygger? Kunne det tenkes en erstatningsordning der kommunen kompenserer for tap av livs- og bokvalitet, samt redusert boligverdi, eventuelt med rett til å fremme regresskrav overfor utbygger?

LES OGSÅ: Jubileum for folk flest

3. Miljø. Byggevirksomhet er en av miljøverstingene. Er det da greit for utvalget at Tønsbergs klimaregnskap belastes med det en kan kalle unødvendig boligbygging, til ferieboliger, sekundærboliger, utleieboliger og annen bygging som ikke skal imøtekomme reelle behov i boligmarkedet? Hvis svaret er ”nei”, dvs. man ønsker å ta en klimakur på dette feltet, kan det da være aktuelt å pålegge utbygger å begrunne sin søknad ut fra miljøetiske prinsipper om nødvendighet, prinsipper som også kan inngå i utvalgets grunnlag for eventuelle avslag?

LES OGSÅ: Tønsbergs diktatoriske planavdeling

4. Boplikt. Kan utvalget tenke seg å pålegge boplikt i visse bystrøk, f.eks. langs Kanalen/Byfjorden/Træla? Dette for å motvirke spekulasjonsdrevet bygging, og å unngå at leiligheter har fjerneiere som heller ikke betaler skatt til kommunen.

Og, vil utvalget ta et initiativ til å kartlegge omfanget av ”tomme” leiligheter i byens boligmasse, dvs. leiligheter uten beboere med fast adresse på leiligheten? Så er det p.t. kanskje nok boliger i byen?

LES OGSÅ: Hva med Tønsberg sentrum?

5. Faglig støtte. Sett bort fra den økonomiske situasjon i kommunen, vil utvalget se det som ønskelig 1) å ansette en byarkitekt som kan styrke og støtte den faglige forankringen for utvalgets vedtak, bl.a. med estetiske og landskapsfaglige vurderinger? 2) å åpne for en digitalisering av byggesaksprosessen, og dermed stille krav til utbygger/arkitekt om at de tradisjonelle byggetegningene erstattes/suppleres med digitale 3D-modeller for slik å få et reelt bilde, fra forskjellige vinkler, av prosjektets proporsjoner, og forhold til nabobebyggelse?

Trondheim kommune har, som den første kommunen i landet, tatt i bruk digital byggesaksbehandling (fra 1. januar 2020). Se kort orientering på Trondheim kommunes hjemmeside, oppdatert 17.2.2020, https://www.trondheim.kommune.no/tema/bygg-kart-og-eiendom/bygging/byggesak/ebyggesoknad/

6. Fortid/fremtid. Har utvalget noen synspunkter på den byutviklingen som har funnet sted de siste tiårene, og måten utviklingen har skjedd på? (Fortettingshysteri med ghetto- og segregeringseffekt, omgivelsesfremmed kaserne-/kassearkitektur, identitets- og historieløshet, investorvelde og nettverksnepotisme har vært nevnt i denne sammenheng).

LES OGSÅ: – Hvis vi ønsker at Tønsberg skal ha et levende bysentrum, er gode, miljøvennlige transportløsninger helt nødvendig



Hva vil dere?

Kan utvalget til info for sine velgere og byens befolkning for øvrig, formulere noen punkter for den utvikling man ønsker på dette området i inneværende periode? Vil ”vekst og fortetting” fremdeles være utvalgets mantra? Eller kunne man f.eks. tenke seg å vurdere det nye konseptet ”polysentrisk byutvikling”, der man utvikler flere mindre sentre og transporten mellom disse, i stedet for bare å fortette i bykjernen?

LES OGSÅ: Per Martin elsker fortiden, men jobber med framtiden

Og, kunne man tenke seg å gå inn for å nedsette en tverrpolitisk sjøfrontkomité som kan fremarbeide en helhetlig plan for gjenværende sjønære arealer i byområdet (Kaldnes vest, Stensarmen, Ollebukta, Scanrope) både når det gjelder typer bebyggelse, skala, funksjonsblanding, offentlige rom/tilgang for allmennheten, estetikk og miljø?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags