Hvor fint er ferie uten en partner å dele den med?

SKAM: Til tross for at vi er flere single enn noen gang, og vi lever i en kultur som setter individuell tilfredsstillelse i sentrum, er det fortsatt mye skam knyttet til det å være enslig, skriver Jakob Semb Aasmundsen.

SKAM: Til tross for at vi er flere single enn noen gang, og vi lever i en kultur som setter individuell tilfredsstillelse i sentrum, er det fortsatt mye skam knyttet til det å være enslig, skriver Jakob Semb Aasmundsen. Foto:

Av

Denne sommeren har lært meg noe viktig om det å leve alene i dag.

DEL

LeserbrevSommeren er ikke bare behagelig, den er viktig. Bading, reker, øl, god bok, sene kvelder og, hvis man er heldig, litt sol. Alt dette hjelper oss senke skuldrene og tvinger oss til å ta en velfortjent pause. Puste ut.

Men pausen gir oss også tid til føle på ting vi helst ikke ønsker å føle på. For mange avdekker den de såre delene av tilværelsen vår.

Kanskje det er bekymringer over hvordan høstens regninger skal betales. Kanskje det er savnet etter latteren som satt løsere før. Kanskje det er sorgen etter en du delte morgenbadene med, som ikke lenger er her.

Årets sommer, som kommer etter en svært spesiell vår, har forsterket slikt tankespinn. Den har i hvert fall det for meg. I all sin koronaprakt har den tvunget meg ut i et dypdykk i følelser på den vanskelige delen av spekteret, og den har fått meg til å reflektere - mer seriøst enn noen gang før - over hvordan det er å være singel i dag.

Ikke minst hvordan både single og ikke-single gjør det til noe verre enn det egentlig er.

Sensitivitetstrening kan redde sexlivet: Slik fungerer det

Andre tider

Jeg er 24 år, og jeg har aldri hatt kjæreste. I selvrealiseringens navn har jeg reist, studert, datet mange ulike menn - flotte og helt horrible.

Det var andre tider før. Foreldrene mine møttes på ungdomsskolen, og over 40 år og tre barn senere er de fremdeles sammen. Mammas foreldre, som gikk på samme barneskole, har vært gift i snart 65 år.

Fra midten av 1970-tallet til nå har gjennomsnittsalderen for første giftermål steget fra 23 til 32 år for kvinner og fra 25 til 35 år for menn. I dag ender dessuten fire av ti ekteskap i skilsmisse.

Men til tross for at vi er flere single enn noen gang, og vi lever i en kultur som setter individuell tilfredsstillelse i sentrum, er det fortsatt mye skam knyttet til det å være enslig.

Vonde påminnelser overalt

Det er hvor enn du snur deg. Påminnelser om at «du» egentlig burde vært «dere».

Lunsjen på jobben handler enten om partnere og barn, eller om hvor inderlig man ønsker seg nettopp dette. På radioen synges det kun om hvor forelsket en er, og på TV utspiller det seg kun kjærlighetsdramaer.

«Tenk når vi kan dra på parturer», sier venner. «Blir det ikke fint når barna våre kan leke sammen», sier søsken.

Jeg setter egentlig stor pris på friheten jeg har alene, men denne sommeren er litt annerledes. Nå som det ikke har vært lov til å klemme venner eller gå på date som man vil, merker jeg at påminnelsene om at jeg er alene, stikker mer.

Jeg tar meg selv i å drømme om en fast armkrok, kjærlige kyss og ubetinget oppmerksomhet.

Og det er jo egentlig fint å innse at jeg ønsker dette, men i visse situasjoner går det på selvtilliten løs. De stadige påminnelsene om at «jeg» bør være «vi», får meg til å tvile på om livet mitt er fullverdig nok.

LES OGSÅ: Bjørnars bil ble stjålet: – Det var helt vilt hvor mange som engasjerte seg

Alene av ulike grunner

Og jeg er som sagt bare 24 år. Hva med dem på 30, 40 eller kanskje 80 som av ulike grunner er alene?

Som kanskje har gått på date etter date, men brent seg gang på gang. Som kanskje har forelsket seg dypt, men ikke fått følelsene gjengjeldt. Eller som kanskje fant kjærligheten med stor k, og som deretter mistet den. Kanskje kjærligheten fant en annen, døde - eller det som oftest skjer i dagens samfunn - gikk lei og sluttet å svare.

Jeg kjenner folk i alle aldre som er single - frivillig eller ufrivillig - og som uansett situasjon blir påvirket negativt av den konstante gnålingen om at livet gir mest mening med i lag med noen. Om at vi må skynde oss inn i tosomheten.

Det er derfor kanskje på tide at vi tar til motmæle?

Vi må endre fokus

Vi single må slutte å synes synd på oss selv, og vi må minne andre på at det ikke er synd på oss.

Jo, det er fint med partner. Ja, å bli elsket og begjært er et stort behov. Men det er bare ett av flere. Og kjærligheten kan være rett rundt hjørnet. Så la oss ikke stresse og grave oss ned.

La oss heller bruke mellomtiden med venner og familie - og aller viktigst - med det som bør være vår aller største kjærlighet uansett hva: oss selv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags