Det er en veldig viktig del av debatten rundt 17. mai-talen i Gunnarsbøparken, som dessverre ikke har kommet fram. Debatten tok raskt en retning om innholdet er egnet for en 17. mai-tale, og deretter forsvant debatten inn i «debattsekken» om toleranse. Heiagjengen til talen får støtte fra Frank Aarebrot, som tydeligvis sitter på en slags fasit. Motstanderne blir stående igjen som intolerante mennesker.

LES TALEN HER: Hei. Jeg heter Jakob. Jeg er feminist, ateist og homofil

Det som er synd, er at den viktigste stemmen i denne debatten ikke blir hørt. I debatten er det voksne mennesker som diskuterer en tale åpenbart skrevet til et voksent publikum. Hvor ble det av barna i denne debatten? 17. mai er jo også barnas dag. For å forenkle kan man si at debatten består av tre grupper: De som synes det var en flott tale, de som ble støtt av talen og de som ikke har innvendinger mot innholdet i talen, men som mener den ikke var egnet for publikummet den ble fremfør til.

LES OGSÅ: – Religionsfrihet er i aller høyeste grad aktuelt for sjuåringer, det samme er likestilling, kjønn og seksualitet.

Det bør være to uavhengige debatter. Gruppe 1 og 2 kan gjerne debattere om denne 17. mai-talen kommer innenfor hva en 17. mai-tale skal inneholde, da er jeg på Aarebrot & co. sin side. Men helt uavhengig av dette, bør det være en debatt om talen er beregnet på sitt publikum.

En tale bør tilpasses – spesielt når barn er publikum.

Rammene for 17. mai-opplegget i Gunnarsbøparken er viktig når man skal mene noe om årets 17. mai-tale. Gunnarsbøparken er avslutningen på barnetoget, og parken fylles av barn. I og med at de eldste barna for det meste går ut av toget før man kommer til parken, ender man med barn fra 6–12 år som stimler sammen. Dette er talerens hovedpublikum. Arrangementet åpnes sågar med at foreldrene, som befinner seg bak de røde sperrebåndene, blir oppfordret til å la være å hente barna, før alle har fått høre talene. I tillegg oppfordres foreldrene til å være stille, slik at barna hører hva som blir sagt. Dette er rammene.

Og det er i dette lyset talen må diskuteres. Problemet er at barna, sett fra mitt ståsted, ikke er i stand til å forstå innholdet. Det er altfor mange fremmedord i talen – spesielt det jeg anser som fremmedord for barn. (feminist, ateist, homofil, kjønnsidealer, psykisk feilfri, fortids feiltrinn, fredsfremkallende, evangelisk-lutherske tro, lovfestet statsreligion, kjønnsroller, transseksuelle, kjønnsidentitet.).

LES OGSÅ: 17. mai-talen: – Det oppleves surrealistisk

I tillegg er hovedtemaene i talen noe de fleste barn ikke har noe forhold til. Hvilke sjuåringer er det som har noe som helst forhold til feminisme? Hvilket forhold har en sjuåring til religionsfrihet? Og hvilket forhold har en sjuåring til egen og andres seksualitet? Talen bommer så til de grader på sitt publikum, og det overrasker meg at ikke dette har kommet fram i debatten.

Jeg vet at det er veldig mange barneforeldre, som jeg vil karakterisere som fordomsfrie, som er enige i mitt syn på dette. Hvor mye fikk barna med seg av talen. Hva har de lært om feminisme? Det ville vært veldig lærerikt å vite fra hvilket klassetrinn barna evnet å sette pris på innholdet i talen.

LES OGSÅ: – Reaksjonene viser at vi kanskje ikke har så mye toleranse likevel?

Hadde årets 17. mai-tale blitt holdt på Torvet klokken 13.00, med frivillig oppmøte, ville jeg applaudert. Men jeg ble provosert – på barnas vegne.

De fortjener en tale skrevet for dem på 17. mai. Jeg skulle gjerne sett at debatten dreide i denne retning. Derfor vil jeg be 17. mai-komiteen om å finne en hovedtaler som taler til barna i Gunnarsbøparken neste år. Den utfordrende 17. mai-talen kan med fordel legges til et annet tidspunkt på dagen.