Hvorfor oppstår det så mange feil og mangler innen byggenæringen?

Av

Det avdekkes ofte ulovlig bygging rundt omkring i kommunene.

DEL

Leserbrev Disse ulovlighetene avsløres som regel av naboer som ser at det bygges nytt eller at bygninger blir endret for eksempel på fasader ol. uten nabovarsler. Det er nesten ukentlige artikler i avisene om problemer innenfor byggenæringen, hvor det oppdages store avvik i forhold til plan- og bygningsloven. Det er mange eksempler på at de som kjøper nye hus, hytter eller leiligheter oppdager etter overlevering/overtagelse og innflytting alvorlige avvik i forhold til gjeldende regelverk.

Mindre avvik rettes som regel opp av ansvarlig foretak uten problemer, men alvorlige avvik kvier utbygger seg for å gjøre noe med da det som regel er kostbare utbedringer som må gjøres. I slike tilfeller er kjøper overlatt til seg selv. Utbygger viser til ferdigattest og kommunen viser til mottatte dokumenter fra utbygger – med ansvarsrett - og da må som sagt «alt være i orden». Man har rett til å klage på kommunens vedtak om ferdigattest, men det fører sjelden til noen løsning, slik at avvikene rettes opp. Man kan også klage til fylkesmannen, men i de aller fleste tilfeller får kommunen medhold. Da står man igjen med å legge saken til domstolene, en kostbar prosess som svært få har anledning til. I praksis er man hjelpeløs!

Hvorfor oppstår da alle disse manglene/avvikene? Det kan være mange årsaker til dette, men mange foretak tar for lett på oppgavene de er ansvarlig for, samtidig som det er stor konkurranse og prispress innenfor denne næringen. Dette faktum kan i mange tilfeller føre til valg av enklere og billige løsninger som er i strid med regelverket. Et annet forhold er at mange foretak ikke har et velfungerende kvalitetssikringssystem slik regelverket og ansvarsrettsreformen forutsetter. En viktig del av ansvarsrettsreformen var at kommunene fikk en viktig tilsynsfunksjon og ikke lengre ansvaret for bygningskontrollen. Ansvaret ble plassert hos aktørene som burde ha de største forutsetningene for å unngå og avhjelpe at feil oppstår, dvs. de ansvarlige foretakene. Innføringen av denne reformen er tilsynelatende vel og bra i utgangspunktet, men det forutsetter at alle ledd i reformen fungerer som forutsatt, for det er mange ansvarlige funksjoner som skal fungere både fra de ansvarlige foretakene og ikke minst kommunens viktige tilsynsfunksjon.

Plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger er omfattende med utallige tolkningsmuligheter. Byggeforskriftene revideres ofte. Det som gjør det spesielt krevende er at disse forskriftene overlapper hverandre med mange overgangsbestemmelser, for ifølge EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge EU sine rådsforordninger som bla. gjelder byggeforskrifter. Ifølge plan og bygningsloven §23-1 og byggesakforskriften (SAK10) er ansvaret for et søknadspliktig tiltak fordelt på en rekke forskjellige foretak/personer, eks.:

• Arkitekters plikter/ansvar
• Ansvarlig søkers plikter/ansvar
• Utbyggers plikter/ansvar
• Ansvarlig foretaks plikter/ansvar
• Tiltakshavers plikter/ansvar
• Ansvarlig prosjekterendes foretaks plikter/ansvar
• Ansvarlig kontrollerendes foretaks plikter/ansvar
• Ansvarlig kontrollforetaks plikter/ansvar
• Totalentreprenørs plikter/ansvar
• Underentreprenør/underleverandørers plikter/ansvar

Med det konglomeratet av foretak/personer som skal samarbeide og som på hver sin måte skal ha nødvendige godkjennelser for ansvarsrett, forutsettes det at alle tar sitt ansvar og følger gjeldende regelverk fullt ut. Det stilles strenge krav til foretak med ansvarsrett som bla. må dokumentere at de har nødvendig faglig kompetanse innenfor sitt fagområde, egenkontroll/ kvalitetssikring, kvalitetssikringsrutiner og dokumentasjon inneholdende; alle sjekklister, avviksbehandlinger, prosjekthåndbøker osv. osv.

En sentral og viktig rolle i ansvarsrettsreformen er kommunens tilsynsplikt. I følge plan- og bygningsloven kapittel 25 er kommunen pålagt å føre tilsyn i et slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd., men når dette er sagt, er ikke kommunen pålagt plikt til å sjekke om utbyggers opplysninger er riktige. Myndighetene har derfor gitt fra seg kontrollen. Populært sagt så kan kommunen føre så mange – eller så få – tilsyn som den gidder. Eller som det står i Plan- og bygningsloven paragraf 25-2: «Tilsynet gjennomføres på den måte, i det omfang og med den intensitet som kommunen finner hensiktsmessig.» Med alle kravene slik de fremgår av gjeldende lover, forskrifter og veiledninger innen byggenæringen, er det vanskelig å forstå at det kan oppstå regelbrudd i det omfang som det bla. beskrives i media. Det er hevdet over enhver tvil at dersom ansvarsrettsreformen hadde fungert som forutsatt i alle ledd, ville det ikke vært registrert avvik og brudd på regelverket i det omfanget som er i dag. Det bør være åpenbart for de fleste at det må være noe grunnleggende feil med hele reformen når det kan ta flere år fra kommunen utsteder midlertidig brukstillatelse til de kan utstede ferdigattest, eller når de i andre tilfeller utsteder ferdigattest og senere må trekker den tilbake grunnet alvorlige avvik, som dokumenteres av uavhengig foretak. Det er derfor dessverre ingen garanti at alt er i orden selv om kommunen har utstedt ferdigattest!

Dersom ikke kommunene tar sitt ansvar og prioriterer tilsyn av denne næringen, vil problemene bare fortsette og hvem er det som til slutt sitter igjen med alle problemene? Jo, det er de mange av oss som kjøper nytt bosted «med nøkkelen i døra» - for det er ingen hjelp å få fra hverken fra politikere eller kommunen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags