Ikke forfjamset over utstillingen eller over at den bidrar til forvirring, men forfjamset over Sissels bekymring for oss unge.

Jeg kjenner ikke Sissel, og kjenner heller ikke Sissels tanker og meninger rundt seksualitet, legning og identitet.

Men, jeg kjenner ungdom. Ungdom med andre legninger, andre identiteter og med ønsker om hvordan vi skal identifisere dem.

Rosa og blå strømper er kanskje effektivt på fødestuene, men det treffer ikke alle. Mange kjenner seg ikke igjen i Moseboken, som Sissel siterer. Mange kjenner seg ikke igjen i sitt biologiske kjønn – eller juridiske kjønn.

Les også

Jeg var forvirret og lei meg etter å ha lest TB. Da jeg gikk på utstillingen ble jeg rystet.

Jeg er glad Haugar, som den ufattelige viktige aktøren det er, bidrar til å belyse utradisjonelle identifiseringer og bidrar til en oppklaring, heller en enn forvirring. Ungdom er forvirret, og godt er det. I vår livssituasjon skal vi finne ut av hvem vi er, og det er en jobb hver og en av oss må gjøre.

Da mener jeg at samfunnet vi møter må være åpent, og at vi ikke nødvendigvis må holde fast på vårt biologiske og juridiske kjønn. Jeg vil at ungdommen som kommer etter meg skal få finne seg selv, og være så forvirret de bare kan – for identitetsforvirring fører til å finne seg selv.