Idet vi flyttet inn på hjemmekontoret fremsto byene som spøkelsesbyer: Velkommen til fremtiden

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Historisk har byene spilt en sentral rolle i utviklingen av handel og servering. Fra de store basarene i antikken via fremveksten av varemagasinene på 1800-tallet til 2000-tallets venture-finansierte kjeder, har byene tilbudt scene, publikum og kapital for utviklingen av moderne handel. De viktigste driverne for byliv er handel, servering, kultur og arbeidsplasser. Tønsberg er intet unntak; her finnes alt fra Farmandstredet der man «får alt» til spennende små nisjebutikker som Bare Vare, og ikke minst både arbeidsplasser og et rikt kulturliv. Det er samhold, kreativitet og pågangsmot i Tønsberg sentrum.

Retailbransjen står i en massiv shake-out - vi har tusenvis av konkurser bak oss. Ved inngangen til 2020 var situasjonen fremdeles usikker men bransjen begynte for alvor å internalisere ny teknologi og tilpasse konseptene sine for å treffe et marked i endring.

Så kom en sort svane flyvende – koronakrisen - og i løpet av få uker er verden fullstendig forandret. Idet vi flyttet inn på hjemmekontoret fremsto byene som spøkelsesbyer. Smittebegrensningstiltakene har forandret oss på en dyp og irreversibel måte. Vi har høstet erfaringer og lært ting som neppe vil forsvinne, men snarere prege måten vi jobber, bor og handler på . Og det vil forandre byene våre tilsvarende.

Kronikkforfatter

Kronikkforfatter Foto:

Det er for tidlig å si noe om hva som faktisk vil spille seg ut, men det er liten tvil om at korona-pandemien trigger langvarig effekt på forbruksmønsteret og adferden vår. Vi kan se tilbake på hvilke scenarier som har utspilt seg i etterkant av globale traumer i moderne tid. Spanskesyken var et slikt traume. Det samme var 11. september 2001 og finanskrisen i 2008. I etterkant av disse begivenhetene var det særlig tre trender som ble tydelige;

Cocooning

I en utrygg verden søker vi trygge, forutsigbare rammer. Vi er tvunget til å tilbringe mye tid hjemme, og for de fleste kjennes det godt akkurat nå. Vi ser allerede at forbruket dreier i retning av hus og hjem. Når vi ikke kan reise til utlandet fokuserer vi på hus og hage. Vi etablerer urtehager, dyrker grønnsaker og skaper opplevelser i hjemmene våre.

Forbrukseufori

I land rundt oss er tallet på covid 19-ofre økende, og usikkerheten knyttet til både egen helse og økonomi gjør noe med oss. I etterkant av Spanskesyken feiret man livet så til de grader at perioden for alltid har fått navnet «Det glade 20-tallet».

Vi har overlevd en krise og mange opplever en livsglede og optimisme som resulterer i at vi ikke lenger utsetter å kjøpe ting eller opplevelser vi virkelig ønsker oss.

Bærekraft, velferdsfordeling og lokalt fokus

Isolasjon og lockdown innebærer en pause fra et travelt liv for de som har trygge og hjem og stabil økonomi gjennom krisen. For de som faller utenfor rammer isolasjon hardt, og effektene av dette vil bli et tapt skoleår, arbeidsledighet og forverring av mental og fysisk helse. Denne krisen vil lære oss hvor sårbare vi er og hvor raskt livet kan endre seg. Den «nasjonale dugnaden» vil sette spor og vi ser allerede at sosiale medier og plattformer legger til rette for verdiskaping og samhandling ; Nabohjelp (OBOS) og startup`en www.nyby.no bidrar til at utsatte grupper får den hjelpen de trenger. Denne type aktører bør få større tilstedeværelse i bybildet.

Trolig vil coronakrisen innebære en styrking av nabolag og lokalt fokus. I dette ligger interessante muligheter for eiendomsutviklere i å utvikle bærekraftige bomiljøer med relevante fellestjenester og gode møteplasser . Vi vil investere både tid og penger i nære opplevelser og kortreiste produkter, noe som vi bli førende for hvordan man skal planlegge og utvikle byer og tettsteder.

Bærekraftfokuset vil trolig bli enda sterkere. Covid-19. er menneskeskapt og følgene viser seg å være katastrofale. I lys av dette vil vi kreve mer av tilbydere av varer og tjenester når det gjelder bærekraftige og etiske verdikjeder.

Velkommen til fremtiden

Covid 19 pandemien har fungert som er ormehull – en snarvei inn i fremtiden – og har dyttet hele samfunnet fra den industrielle æra til en digital æra; arbeid, utdanning, underholdning og sosial interaksjon har på rekordtid adaptert til en verden med fysisk distansering. Vi har krysset det store digitale skillet og vi har brent broen bak oss. Dersom vi nå ikke følger med i timen og utvikler byene i henhold til nye vaner er det en reell fare for at vi vil få irrelevante bysentra, preget av tomme førsteetasjer, redusert vedlikehold og stans i utviklingsprosjekter.

I det vi er i ferd med å åpne samfunnet igjen ser vi at store selskap implementerer hjemmekontor som den nye normalen. Dette er åpenbart kontraproduktivt i bylivsperspektiv. Det er mange kaffekopper, måltider og forbruksvarer som kjøpes som av de som jobber i byene. Dersom de store næringslivsaktørene nedskalerer sin tilstedeværelse i byen vil det få katastrofale konsekvenser for bylivet.

Kriser gir muligheter, men det må investeres, koordineres, samles og satses. Det krever kreativitet, kapital og gjennomføringsevne. I dagens krevende situasjon er det behov for samlet initiativ for levende bysentrum, noe Tønsberg allerede er godt i gang med. Men næringsliv, gårdeiere og offentlige myndigheter må ta inn over seg at de gamle forretningsmodellene ikke gjelder lenger, og samarbeide for utvikle gode strategier for hvordan vi kan trekke Tønsberg inn i fremtiden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags