Hvorfor vil Noah ha personopplysninger fra deponimotstandere?

STILLER SPØRSMÅL: Har den lille Langøya blitt et totalitært regime, som må kontrollere kritiske røster, spør aksjonist Gry Johanin.

STILLER SPØRSMÅL: Har den lille Langøya blitt et totalitært regime, som må kontrollere kritiske røster, spør aksjonist Gry Johanin. Foto:

Av

Nå skal Grenlandsfolket også få komme på «boller og brus». Det er Noahs nyeste trekk.

DEL

Kommentar27. januar inviterer de til Åpen dag på Langøya. Bare for innbyggerne i Brevik, Porsgrunn og omland. Dette har vært god taktikk i Holmestrand. Hartmann fortalte i Brevik hvor hyggelig det var.

Telemarkingene er ikke til å spøke med. De vet at samhold og utholdenhet er nøkkelen til å endre uheldig samfunnsutvikling. Verken politikere eller småbarnsforeldre i Grenland vil ha tonnevis med gift under beina.

Noah har erfart at det i nabofylket bor tøffere motstandere enn det gjør i vårt. Det viser selskapet tydelig ved at de inviterte fra Telemark må melde seg på via et skjema. Der må de skrive navn, telefonnummer, e-post - og (hold dere fast) spørsmålene de har tenkt å stille ved ankomst.

Noah vil ikke ha noen overraskelser, de vil ha spørsmålene på forhånd? Har den lille øya blitt et totalitært regime, som må kontrollere kritiske røster?

Ingen lokale personopplysninger

Holmestrandingene må ikke legge igjen personopplysninger før de kommer på Åpen dag. Er det fordi Vestfolds befolkning er så lite kritiske til hva som rører seg på Langøya? Nå snakker jeg om de som ytrer seg i det offentlige rom. For det kan godt hende det er mange kritiske røster som ikke har rørt på seg enda. «Du må ikke undervurdere oss», sa en dame her om dagen. Du skal se at vi stiller opp når det gjelder».

Jeg skjønner at mengden informasjon i samfunnet, som skal analyseres, kan være overveldende. Også at spørsmålene vi skal ta stilling til er for mange. Mange føler seg små i forhold til næringsliv og politikk, og lurer på hvor mye deres stemme egentlig teller. Den som ikke føler han kan utrette noe gidder heller ikke å engasjere seg. Men telemarkingene engasjerer seg!

Der går politikere og befolkning «hånd i hånd» med blant annet parolen «Ut med Noah, inn med gjenvinning». De er så «gjenstridige», at Staten har valgt å ta fra Porsgrunn kommune planmyndigheten.

Politikerne forsvarer Noah

Da Noah møtte folket i Brevik 10. januar, måtte omlag 600 stå utenfor kulturhuset, fordi det ikke var plass til alle inne. Så engasjerte er de!

I Holmestrand hører vi de styrende politikere forsvare sitt manglende engasjement med at Noah har sagt at det ikke er farlig. Og fra grasrota høres ingen lyd.

Ok, så da er det ikke farlig da? Noah har jo sagt det. Jeg hører også at Noah sier det. Hvis man lytter godt, hører man også ordet veldig. Det er ikke så veldig farlig. Ordet «veldig» går igjen i mange avisartikler, uten noen presisering av hva de egentlig mener.

Og når Noah blir spurt under møtet i Brevik om hva de er mest redd for, og prosjektdirektør Solheim sier gasseksplosjon, så er det heller ikke det så veldig farlig da?

Hvor ble det av engasjementet?

Jeg har bare bodd i Holmestrand i 16 år, men jeg har hørt at holmestrandingene var engasjerte da det ble bestemt at det skulle lagres gift på Langøya. Hva skjedde? Hvor ble det av engasjementet?

Forsker Nina Witoszek på UiO etterlyser mer moral og miljøetikk. Hun sier vi har veldig mye kunnskap om miljø, men at kunnskap i seg selv er ikke nok til å redde oss. Vi trenger visdom, altså kunnskap pluss moral - og evne til å tenke langsiktig. Er det tegn på visdom å samle gift til våre etterkommere? Er det langsiktig tenkning?

Vi må fortsette å tro på at engasjement lønner seg. Vi må gå for gjenvinning i stedet for å lage giftkaker midt i matfatet utenfor vakre Holmestrand, - for så å sende dem videre når vi ikke lenger har plass.

Det finnes teknologi til å gjøre ting annerledes. Mye kan gjenvinnes, men det ligger ikke så mye penger i det. Noen vil bli rike, og Staten vil gjøre ting lettvint, billig, og med minst mulig styr. Derfor velger de å lagre utenfor døra der det bor mest folk. Skal vi fortsatt finne oss i det?

Mange i fylket mitt sier kampen allerede er tapt. «Ingen kamper er tapt, de endrer bare karakter» er mitt motto.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags