Ved årsskiftet

Jeg kjenner at jeg må kreve litt mer av meg selv, skal jeg unngå å ebbe kjedsommelig ut. Men hva finner man på av nye ting som 50plussing, spør Tage Aske Holskil.

Jeg kjenner at jeg må kreve litt mer av meg selv, skal jeg unngå å ebbe kjedsommelig ut. Men hva finner man på av nye ting som 50plussing, spør Tage Aske Holskil. Foto:

Av

Så begynte nok et år med en grunnleggende uhygge gjemt inni seg et sted. Fortsatt med en kunstners selvvalgte bortgang ringende i ørene som om det hele hadde en lyd vi alle kunne høre, uansett hadde det en klang, en gjenklang som beit i oss som om det var vår egen død vi hørte lyden av.

DEL

MeningerJeg fikk en god jul, med mine nærmeste, selv om viktige mennesker ikke satt rundt bordet. Det er ved jul savn virkelig kommer til sin rett, tung og ettertenksom i dårlig lys og mørke kvelder. Vi tynnes i rekkene i vår krets, på tide med barnebarn kanskje, selv om det å sette barn til dagens verden føles litt som et risikoprosjekt, men det er ikke jeg som skal ta den avgjørelsen, min personlige dunkelhet har ingenting med å planlegge for andres fremtid. Jeg må bare passe på å redusere skadelige avtrykk av mitt livsprosjekt til fordel for etterkommere.

Nå er det nye året kommet, med sedvanlig ny energi, som jeg kanskje kan holde fast ved noen uker. Tenkte det var på tide å lese en Ari Behnbok eller to. Det er vondt når folk går tomme for grunner nok til å leve. Men kunstnere som Ari har i det minste lagt igjen et livsverk vi kan tyde etter seg. Vanskeligere med mennesker som går bort nesten uten en lyd, uten et skrift, som forsvinner med et tungt stille utpust, som om livet knapt nok hadde blitt levd.

Broren min og jeg har gått den tunge veien gjennom et dødsbo, lest oss igjennom papirer, minner, brev og utallige julekort fra flere årganger. Småting, suvenirer, nips og gammelt arvegods er gjennomgått, vi har ryddet oss igjennom et helt liv vi ikke helt har forstått, men som vi har vært en ubønnhørlig del av. Det setter mektige spor og hver lille ting vi må kaste gjør uendelig vondt. Men kanskje brødreskapet har hatt godt av det.

Etter min mors død er det som om det ikke er noe mellom meg og min egen bortgang. Ingen buffer igjen. Jeg kjenner at jeg må kreve litt mer av meg selv, skal jeg unngå å ebbe kjedsommelig ut. Men hva finner man på av nye ting som 50plussing?

Godt nytt år folkens!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags