Insektsdøden: Katastrofevarselet bør dempes!

ALLE KAN BIDRA: Hva DU kan gjøre for innsektene? Du kan begynne med å irritere deg over samfunnets «pyntesyke» - den som fjerner «skrotmark» - og dreper insekter, skriver Erik Tunstad.

ALLE KAN BIDRA: Hva DU kan gjøre for innsektene? Du kan begynne med å irritere deg over samfunnets «pyntesyke» - den som fjerner «skrotmark» - og dreper insekter, skriver Erik Tunstad. Foto:

Av

«Insektene forsvinner i vanvittig tempo: – En katastrofal kollaps» skrev Dagbladet, og var langt fra alene. Alarm i alle medier.

DEL

SpaltistJeg er entomolog, og har måttet tåle å høre mine elskede insekter omtalt som terror-skjeggkre, monsterfluer, morderbier, dødsmaur, skrekkveps og pestflått (jada, jeg vet at flått ikke er insekter). Det er derfor fint å se den omsorg folk nå legger for dagen.  

Men: Forsvinner virkelig insektene?

Det kjedelige svaret er at vi ikke vet – men at katastrofeoppslagene burde vært dempet.

Etter noen tiår med klima, begynner vi riktignok å bli vant til store påstander. Biologer spådde på 1980-tallet at alt liv på jorda ville være borte innen 2020. Til stor applaus fra miljøbevegelsen.

Hvis du fremdeles er tilbøyelig til å tro på katastrofevarsler – kikk ut av vinduet. Dette, at folk roper Ulv!, skal imidlertid ikke hindre oss i å ta truslene på alvor. Uansett om det fremdeles er liv der ute – så vet vi for lite.

Det andre kjedelige svaret er derfor at vi trenger omfattende registrering av insekter - over mange år.

Nesten alle insektarter lever i regnskogen. Det er selvfølgelig gjort studier der, men ingen har oversikt. Dette ville da også vært en umulig oppgave.

Vi aner nemlig ikke hvor mange arter som finnes. En million? Ti millioner?

Det vi derimot kan se, er at regnskog forsvinner. Dette fikk biologer på 1990-tallet til å si at det dør ut en art hvert kvarter. Hvilket bare var et tall ut av luften.

Men det er all grunn til å være bekymret for regnskogen. Og det er grunn til å tro at mange insektarter forsvinner, før vi rekker å oppdage dem.

Det vi kan si med sikkerhet, er at insektene som gruppe ikke forsvinner – ikke om 100 år, og antagelig heller ikke om 100 millioner. Trenden gjennom flere titalls utryddelseskatastrofer i jordens fortid, er at insektene glir igjennom uten for mange riper i dekkvingene.

Dette er fordi de har en fantastisk tilpasningsevne, de er hardføre og den korte generasjonstiden gjør at de raskt kan reagere på endringer gjennom evolusjon. Så gruppen som sådan er neppe truet, selv om enkelte arter kan forsvinne.

Undersøkelsen som førte til katastrofeoppslagene i pressen handlet dog ikke om tropisk regnskog – den var basert på 73 undersøkelser av insekter i Europa og USA – undersøkelser som gikk ut på å registrere bestander i nedgang.

Med millioner av arter å ta av, er det ikke rart man finner noen som går ned. Og andre som går opp – hvis man leter etter det. Så undersøkelsene var verken omfattende eller verdensomspennende.

Det sørgelige faktum er derfor fremdeles og som sagt at vi vet altfor lite. Entomologer elsker kanskje biller og sommerfugler – men miljøvernere, politikere og forskere flest har nok vært mer opptatt av klimaet.

Men noe vet vi: Vi vet for eksempel at dagsommerfuglene har vært på tilbakegang i England etter annen verdenskrig. Grunnen til at vi vet dette, er at Englands sommerfuglelskere har ført regnskap.

Den definitivt beste nyheten denne uke, er derfor NINAs, Norsk Institutt for Naturforsknings forslag om en liknende overvåkning av norske insekter. (I denne anledning har jeg en gratis ide til NINA: Biologistudenten Tunstad gjennomførte for 40 år siden en treårig registrering av insekter – jeg er neppe den eneste som sitter med data som kan plukkes frem igjen.)

---

Entomologene forbinder nedgangen i England med sprøytemidler i landbruket.

En annen forklaring er generell omlegging. Jo mer intenst man dyrker jorden, jo viktigere blir det å sette av områder med «skrotmark» - randområder, veikanter, enger, dammer og bekkefar med blomster og bosteder for allverdens kryp.

Vi er nå ved spørsmålet «Hva kan DU gjøre?» Du kan begynne med å irritere deg over samfunnets «pyntesyke» - den som fjerner «skrotmark» - og dreper insekter.

Selv Færder nasjonalpark pynter - med motorsag. Og kommunen snauklipper veikantene – exit humlemat. Og hvor kort er tiden fra ferdigstilt offentlig bygg, til omgivelsene likner Slottsparken?

Du kan protestere, eller bidra til at vi endrer praksis – men den største innsats kan du gjøre i din egen hage.

Artsmangfoldet blant insekter ofte er høyere i urbane villastrøk, enn på landsbygda.

Dette er jo en god nyhet. Og vil du at den skal bli enda bedre:

■ Slutt å slå plenen så sylkort! En skinnet plen er en økologisk ørken.

■ I tillegg: Dropp robotklipperen – den dreper. Sett i stedet av en del av hagen til «skrotmark» – gi rom for det som måtte ha lyst til å gro der.

■ Unngå eksotiske hageplanter som ingen norske insekter spiser.

■ Og grav gjerne en dam i tillegg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags