Jubileum for NATO som delte Europa i to blokker

Av
DEL

LeserbrevNATO, vår garantist for fred i 70 år skriver Høyres stortingsrepresentant Erlend Larsen på 70-årsdagen i TB. At NATO har hindret krig mellom stormaktene i 70-år, har vært et tema for mange venner av alliansen. Samtidig innebar etableringen av NATO begynnelsen på et blokkdelt Europa, med økte spenninger mellom NATO og Warsjavapakten som ble etablert som en reaksjon på remilitariseringen av Vest-Tyskland i 1955. Opprustingen med atomvåpen på begge sider gjør at vi mest av alt kan skylde på flaksen når vi har unngått kjernefysisk ragnarokk. 

Sovjetunionen tok opp spørsmålet om medlemskap i NATO både i 1951 og 1954. Etter den kalde krigen har Russland vært interessert i det samme. Men NATOs mål var ikke å lage en bred allianse med gjensidig trygghet, men å være et bolverk mot kommunismen. Etter den kalde krigen var det så enkelt som at USA ville ha med nye land i NATO, men ikke Russland som ble vurdert å være for stort, slik at USAs dominans kunne bli trua.

Hvordan verden hadde sett ut uten NATO, er i dag bare av teoretisk interesse. Men kanskje kunne vi ha unngått en opprusting som har hindret oss i å løse mange av menneskehetens utfordringer. Kanskje kunne vi hatt en verden der flere land kunne ha hatt nasjonalt sjølstyre og demokrati, som har vært knust under blokk-inndelinga.

Når NATO feires som en fredsallianse er det også grunn til å minne om at i mange land har det vært en svært dødelig allianse som har forårsaket mye lidelse og død. Det er nok å nevne Afghanistan, Irak, Libya, Somalia og Jugoslavia.

Norge er nabo til Russland. Det er blokkdelingen av verden som gjør det til en utsatt posisjon. Som land har vi ikke noe usnakka med Russland. Russland har heller ikke noe å frykte fra Norge. Det er Norges posisjon som NATO-medlem som gjør oss til en potensiell fare for Russland. Som Erlend Larsen er inne på i sitt innlegg, så hadde vi en gang et forsvar som skapte en høy terskel for å angripe Norge og holde oss okkupert. Slik er det ikke lenger. Vi har et lite og sårbart forsvar, og har gjort oss avhengig av hjelp fra andre NATO-land. I en tenkt konflikt med Russland vil det normalt være et utenrikspolitisk mål å dempe konflikten. Men fordi vi er avhengig av hjelp fra USA, vil vi kunne oppleve at vi i stedet for å dempe konflikten, må gjøre den større slik at våre allierte skjønner at de må være klare til å hjelpe oss.

Statsminister Einar Gerhardsen var lenge i tvil om Norge burde bli NATO-medlem. Han var heller ingen nikkedukke for vår store allierte USA. Han la grunnen for det som har blitt kalt Norges selvpålagte restriksjoner. Det er basepolitikken som i mange tiår bidro til å dempe spenningene mot Sovjet ved at det ikke var utenlandske tropper i Norge. Denne basepolitikken er først forlatt av Solberg-regjeringa som har åpna for at en vesentlig del av soldatene i Norge nå er utenlandske tropper. Ikke minst gjelder det atomvåpen, der Norge erklærte at det i fredstid ikke skulle utplasseres slike våpen på norsk jord.

Nå er det igjen konflikt om atomvåpen. Meningsmålinger viser et massivt flertall i det norske folk for at Norge bør slutte seg til det internasjonale atomvåpenforbudet. Aps Annichen Huitfeldt sprer desinformasjon om at traktaten innebærer ensidig nedrustning. Der Gerhardsen sto opp mot atompartnerne i NATO, er regjeringa nå helt servile.

På SVs landsmøte snakket Audun Lysbakken om klimakrisa. Vi må møte den som om vi er i krig, sa han. Vi må bruke alle ressurser på å vinne over temperaturøkninga. Men da kan vi ikke bruke alle pengene på å planlegge en krig, mente han. Det vi nå ser er nettopp en økende opprusting. Det handler ikke bare om Trump og Stoltenberg som vil piske europeiske land til å øke forsvarsbudsjettene, det handler også om at eksisterende nedrustningsavtaler blir erstatta av atomopprusting. Skal vi møte dette trengs det en helt ny sikkerhetspolitikk!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags