Nei, vi er ikke like! Hvorfor late som?

Av

Den norske likhetstankegangen produserer skam og mislykkethet.

DEL

MeningerI vinter møtte jeg to venner fra videregående for en gjenforeningsmiddag.

Det er til sommeren tre år siden vi ble ferdige og vi har holdt sporadisk kontakt siden det. Middagen bød på både et par-tre glass vin, sladder om gamle klassekamerater og selvfølgelig den obligatoriske oppdateringspraten: «Hva gjør du nå?» 

Jeg forteller at jeg snart er ferdig med bachelorgraden min i sosiologi, at jeg fortsatt jamrer i Tønsbergs Blad og at jeg har begynt på et bokprosjekt. Jeg er likevel mer interessert i hva de andre driver med, og lar meg imponere av nyhetene. Min ene venn kunne skilte med ny jobb som daglig leder i en butikk, og hun andre avslørte at hun hadde åpnet egen kafé. Wow, ikke verst!utbrøt jeg.

Det overrasket meg da ingen av dem delte entusiasmenmin. Begge strøk i matte på videregående og endte opputen vitnemål. De forteller at de har prøvd å ta oppeksamen flere ganger senere uten hell. Og ifølge dem tærer det på selvfølelsen.

«Uansett hva jeg får til føler jeg meg fortsatt litt mislykket fordi jeg ikke har tatt høyere utdanning.»

LES OGSÅ: Visste du at første vestlige person med hiv var en heterofil mann fra Tønsberg?

«De jobber vel ikke hardt nok»

Kommentaren treffer meg som et hardt slag i ansiktet og jeg kjenner en skyldfølelse skylle over meg. Jeg harnemlig vært en av de overlegne klysene som har gjort narr av sånne som dem – dem som ikke får gode nok karakterer og ikke følger høyere utdanning.

«Hvis vi andre greier det, greier vel de og. De jobber ikke hardt nok,» har jeg fnyst. Denne holdningen har gradvis blitt utfordret over tid, men det var ikke før gjenforeningsmiddagen i vinter den ble gjort til skamme. 

Det er jo egentlig ganske enkelt: Vi er født med forskjellige anlegg som utvikles i forskjellig grad og i ulikt tempo. Noen er eller blir gode med tall, noen er eller blirspråkkyndige, andre er eller blir praktiske og fysiske. Svært få av oss får i pose og sekk. Hardt arbeid og pugging får deg en lang vei i mange disipliner – men ofteikke helt i mål om du ikke har det riktige anlegget. 

Ikke alle kan derfor få toppkarakterer i alt. Ikke alle kanforberede seg til og følge høyere akademisk utdanning. Dette bør være helt innlysende, akseptert og feiret. 

Likevel kjenner mange seg presset av venner, familie og samfunnets forventninger inn i et studieforberedende program – en retning der 13 prosent ikke fullfører.

Fantasien om likhet

Problemet er den norske fantasien om at «alle er like». I Norge skal vi alle greie alt – så lenge vi vil og jobber for det. Men denne løgnen går mot sin hensikt. 

Misforstå meg rett: Jeg elsker intensjonen bak Norges likhetsideal. Et ideal som har gitt oss allemannsretten, likestilling mellom mennesker av ulike kjønn, seksualiteter og etnisiteter og i det hele tatt et mindre klassedelt samfunn.

Dette handler ikke om at vi alle er like: det handler om at vi er like mye verdt til tross for våre ulikheter. Drømmenom likhet fører bare til en skjev fordeling av det som slettes ikke kan kalles noen gode: skammen.

For om man forfekter at det er mulig for alle å bli lege, advokat eller økonom er følelsen av mislykkethet mye mer nærliggende for dem som faktisk ikke har mulighet til å bli dette. Som har fått andre (kanskje mer praktiske)gaver og evner.  

Vi trenger deg

Høyere utdanning har gitt høyere status i alle år, men det er på tide å for alvor sette pris på dem som ikke velger det. Vi må jobbe for at alle tar en vei de faktisk kommer til å mestre – og at dette valget blir belønnet med respekt og takknemlighet.

For vi har bruk for deg som læres opp i praktiske yrker, som kan kjøre andre rundt, bygge det som må bygges, vaske det som må vaskes eller ta vare på dem som ikke kan ta vare på seg selv. Vi behøver deg som jobber i forretninger og hoteller og som legger sjela di i å tilby god service for andre.

Og vi trenger så absolutt deg som starter egne bedrifter, forretninger eller kaféer som gjør hverdagen til de fleste litt lettere, bedre eller mer smakfull.

Vi trenger deg, og Norge trenger deg.

Et bærekraftig samfunn har tross alt behov for mer enn jamrende sosiologer. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags