– Jeg er takknemlig for Sylvi Listhaug

VI KAN IKKE FNYSE AV LISTHAUGS TILHENGERE: – Problemet er at vi ikke tar årsakene til Listhaugs oppslutning på alvor, skriver spaltist Jakob Semb Aasmundsen.

VI KAN IKKE FNYSE AV LISTHAUGS TILHENGERE: – Problemet er at vi ikke tar årsakene til Listhaugs oppslutning på alvor, skriver spaltist Jakob Semb Aasmundsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Listhaug har gjort det til sitt oppdrag å gi en stemme til frustrasjonen, sinnet og frykten – og for det bør også vi som er uenige med henne være takknemlige.

DEL

SpaltistSom ung, miljøbevisst, homofil student har jeg en tendens til å være fordomsfull mot dem som ikke er enig med mine egne meninger.

Sylvi Listhaug er i denne kategorien. Jeg elsker å finne feil i det hun sier og lete etter uheldige ord og uttrykk i retorikken hennes. Fra uttalelsen om at utlendinger ikke skal bli «båret på gullstol inn til Norge» til kommentaren om at Hareide «sleiker imamer oppetter ryggen», har jeg vært med i hylekoret mot henne. Jeg har det med å kalle Listhaug og dem som støtter henne både rasister og homofober.

Og det er det ikke bare jeg som gjør. Gjennom hele valgkampen har Listhaug og Frp igjen blitt målskive for hard kritikk og latterliggjøring. Anklagelsen om at FrP promoterer et «kaldere samfunn» er blitt en gjenganger hos Støre og resten av venstresiden. Det virker nesten som hun har blitt et noe moralsk forkastelig, som folk bør skamme seg over å stemme på.

Problemet er at vi ikke tar årsakene for Listhaugs oppslutning på alvor. Ved å fnyse av bekymringene som gjør at folk stemmer FrP, øker vi ikke kun polariseringen i samfunnet?

Ved å kalle Listhaug og andre innvandringskritikere rasister, står vi ikke i fare for å skyve flere og flere inn i høyreekstreme baner?

LES OGSÅ: Marion hjelper rusmisbrukere - fikk nei til gratis parkering av kommunen. Men så ble hun oppdaget - av en vindusleverandør!  (+)

Innvandring byr på omstillinger

La oss være helt ærlige her: Forandring er skummelt, og det kan se ut som mer innvandring vil by på omstillinger.

De trivielle forandringene er at i det lange løp vil være andre ting enn brunost, vafler og ski (dette kommer også til å være på grunn av klimaforandringer) som er viktige.

En annen ting er at man vil få færre som har røtter og familiehistorie i lokalområdene. For oss fra byer og større steder kan dette virke tåpelig å bry seg om, men det er mange steder i Norge hvor lokalhistorie og lokaltilhørighet er viktig.

Skal vi bare le og dømme dem som bryr seg om disse tingene?

Ja, tenker kanskje du. Men hva med de større spørsmålene da, de som går på verdier?

LES OGSÅ: Ronny Alte: – Nazimiljøet og det høyreekstremistiske miljøet i Vestfold vokser (+)

En av fire mot homofili

Det siste året har flere og flere jenter med arabisk bakgrunn stått fram med historier om æreskultur og sosial kontroll.

Det kan handle om jenter som blir utstøtt av familien hvis de flytter for seg selv eller får kjæreste. Om jenter som må skjule det at de kjører bil eller som blir fortalt at det er deres feil hvis de blir voldtatt.

Videre har vi synet på homofili. En undersøkelse gjort av forskningsinstituttet Fafo i 2016, «Assimilering på norsk», viser at en av fire norskfødte ungdommer med innvandrerbakgrunn mener at homofili ikke er akseptabelt.

Ungdommer fra de muslimske landene Pakistan, Marokko og Somalia er verstingene: her svarer 41, 42 og 44 prosent at homofili aldri er akseptabelt, sammenliknet med tre prosent blant ungdommer med norsk bakgrunn.

Samtidig har vi muslimske ledere som avslører kontroversielle holdninger. Fahad Qureshi, leder for Islam Net, en norsk organisasjon som hevder å tilby «en riktig forståelse av Islam», har tatt til ordet for steining av homofile, frafalne og dem som begår utroskap.

Så, skal vi fnyse av dem som lar seg skremme av disse tingene også?

MENINGER: Desperate Listhaug har hisset på seg halve Norge

Et hat som organiserer seg

Vi vet at kulturforskjeller byr på utfordringer, at mangfold er vanskelig. Derfor må vi slutte å fortelle folk at de er dumme som er engstelige.

Vi gjorde det under Brexit, igjen under valgene i USA, Frankrike og Nederland: Vi setter opp de moderne, multikulturelle heltene opp mot de gammeldagse, trangsynte skurkene.

Dette heller bensin på bålet, og gjør at bekymringene og fremmedfrykten kan føre til hat – et hat som organiserer seg.

Vi har flere virkelig høyreekstreme partier i Norge, blant dem De Kristne med politikere som tidligere har sagt at 22. juli var guds vilje og Demokratene i Norge, hvor Max Hermansen, kjent for å ha fått sparken for å være truende mot muslimske elever, står på førsteplass for partiet i Oslo.

Men det partiet som bekymrer meg mest er nyoppstartede Alliansen i Norge, som nå forsøker å samle alle de ytterliggående stemmene i Norge under en nasjonalistisk parole. Problemet er at partiet har nazi-sympatisører (noen av medlemmene er visstnok også del av Den nordiske motstandsbevegelsen, som stod bak nazidemonstrasjonen i Kristiansand) og gjør rasisme, jødehat og annen fremmedfrykt mer akseptabelt.

LES OGSÅ: Nora hadde bare én drøm som barn: – Jeg ville så gjerne være hvit (åpen sak)

Stemme til frykten

Uansett hvor populistisk, hard og innvandringskritisk Sylvi Listhaug er i retorikken, og uansett hvor mange provoserende stunts hun måtte finne på, så skygger hun likevel unna det virkelig høyreekstreme grumset som finnes der ute. De fleste partier er til og med enig med FrPs strenge asylpolitikk, som ifølge Arbeiderpartiets Trond Giske «ikke er provoserende».

Isteden har Listhaug gjort det til sitt oppdrag å gi en stemmen til frustrasjonen, sinnet og frykten – og for det bør også vi som er uenige med henne være takknemlige.

I et demokrati som Norge er meningen at folk skal føle at bekymringene sine blir hørt. Og da synes jeg det er bedre at dette skjer hos et parti som blir kontrollert av andre partier, innenfor trygge politiske rammer.

Hvis ikke kan sinnet og frustrasjonen finne andre, skumle veier å uttrykke seg på.

LES OGSÅ: Charter-Hilde med en flammende tale for KrF (+)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags