– Jeg er noen ganger rasist

Jakob Semb Aasmundsen

Jakob Semb Aasmundsen Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er vi etnisk norske som ikke integrerer oss.

DEL

Spaltist

– Jeg hater muslimer.

Jeg står i kø og skal bestille pizza på en restaurant på Gardermoen da jeg hører ordene. De kommer fra en blond, hvit kvinne på min egen alder. Kollegene hennes ser bort på en mannlig kollega av utenlandsk opprinnelse.

– Jeg er muslim, sier han.

Den blonde kvinnen er kjapp til å forsvare seg. 

– Vel, jeg mente det ikke sånn. Jeg liker jo deg. Jeg liker de lovlydige av dere i landet vårt.

Trussel mot norsk kultur

Fysj, er det første jeg tenker. Er det sånn det har blitt? Er det lov til å hate andre mennesker?

Jakobs Jammer

Jakob Semb Aasmundsen er student, samfunnsdebattant og grunnlegger av organisasjonen World Against Prejudice. Han har sammen med journalist Bjørnar Bekkevard også laget serien Jakobs fordommer og Avkledd av Jakob i Tønsbergs Blad.

Hver fjerde lørdag skriver han for Tønsbergs Blad i meningsspalten Jakobs Jammer.

Jeg blir sinna og formulerer et oppgitt innlegg på facebook for å få ut frustrasjon. Jeg tar meg selv i å skrive at jeg hater den blonde jenta tilbake. Makan til rasist, konkluderer jeg.

Det er som regel sånn det er med meg. Rasistene er de andre, mens jeg selv har et åpent sinn.

Men jeg har begynt å skjønne at heller ikke jeg er skyldfri i rasismespørsmålet. Selv om jeg aldri sier det høyt, misliker jeg også noen ganger muslimer.

Jeg tar meg i å se kvinnene som går i hijab som undertrykte, og deres menn som undertrykkere. Jeg fnyser i skjul av de som tror at de må vente med sex til etter ekteskapet. Og jeg blir faktisk av og til irritert når alt jeg hører på busstoppet er «inshalla» og wollah. Snakk norsk liksom!

Én av fire mener at islam er en trussel mot norsk kultur, og på en dårlig dag kunne jeg vært en av dem. Jeg tenker, ubevisst og noen ganger bevisst, at min kultur er best.

Hva denne kulturen er, er vanskelig å svare på, men av en eller annen grunn tenker jeg noen ganger at den ikke er forenlig med den muslimske.

Like barn leker best?

Rasismen påvirker samfunnsstrukturen vår. Etnisk norske nordmenn, fra ytterste venstrefløy til ytterste høyrefløy, velger å bo steder der det befinner seg færrest innvandrere. Vi ønsker også at barna våre skal gå på skoler der det går flest etnisk norske.

Jeg har ofte spurt meg om dette ikke bare skulle mangle. Er det noe galt at vi er hvite og vestlige, og kanskje da ut i fra vår natur og kultur, foretrekker dem som er like oss selv?

Nei, i prinsippet ikke.

Men kan det hende at denne holdningen ikke er bærekraftig i det lange løp?

Er det rett og slett er for sent å snakke om vår hvite, vestlige kultur mot deres, fremmede kultur?

De «fremmede» er jo også norske?

Nordmenn bruker også hijab

16,3 prosent av befolkningen vår er innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn.

Nordmenn er derfor også stolte bærere av turbaner, kipaer, hijaber og andre former for kulturelle og religiøse plagg. Det gjør dem ikke gammeldagse, uintelligente eller undertrykte.

Nordmenn feirer hanukka og Id. Det gjør dem ikke farlige og usiviliserte.

Nordmenn snakker, i tillegg til norsk, alt fra fransk og spansk til hebraisk og arabisk. Det gjør dem ikke unorske.

Tallet på ikke-etniske nordmenn stiger, og jeg har kommet til den konklusjonen at jeg må godta at vi får nye impulser og inntrykk, uten å stemple det som annenrangs.

Felles frykt

Dette betyr ikke at vi ikke skal være kritiske til endringene som skjer og stille krav til ulike miljøer.

Konservative religiøse organisasjoner som Islam Net, private koranlærere og lukkede innvandrergrupper kan bidra til radikalisering og ekstremisme.

Men det er viktig å huske på at det er dem vi er redde for: ekstremistene.

Ikke unggutten i gata som tilfeldigvis er muslim. 

Begynner vi å hate ham, er veien kort til de ekstreme miljøene. Til terroristenes favn.

Jeg skal slutte å skyve all skylden over på sånne som kvinnen på hurtigkjøkkenet på Gardermoen.

Slike utbrudd er ofte uttrykk for denne redselen vi alle går og bærer på.

Jeg skal heller fortsette å anerkjenne og avvæpne min egen frykt.

Misforstå meg rett, jeg skal si ifra når noen er åpenlyst rasistiske. Men jeg skal prøve å gjøre det uten å møte hat med hat.

La oss integrere oss

Det er på tide at vi alle øver oss på å kjempe mot frykten.

Det er på tide at vi ser nytten av det dynamiske, ressurssterke og mangfoldige landet vårt.

La oss være bevisste på våre styrker, uten å lukke øynene for andres.

La oss holde på tradisjoner, uten å utelukke nye.

La oss være stolte av Norge, uten å henge oss opp i urgamle glansbilder.

Det er på tide at vi etnisk norske begynner å integrere oss i det multikulturelle landet vi er så heldige å ha fått!

 
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags