For mye tran, Jakob?

Av

Jeg leser som regel din spalte i Tønsbergs Blad med interesse, Jakob Semb Aasmundsen. Jeg er ikke alltid enig i synspunktene dine, men synes de er forfriskende uttrykk for en tankegang med utgangspunkt i en helt annen tid enn den jeg selv vokste opp i.

DEL

MeningerNå sist avla du Vestfolds vikingsatsing og aktivitetene på Vikingodden et besøk. Du innledet med en bloddryppende skildring av et vikingoverfall. Ingen spares, selv ikke spedbarnet i mors armer. Så hopper du 1200 år fram i tid – til våre frivillige på Vikingodden og det du hevder er en feiring av Norges voldeligste gruppering. Samtidig avleverer du et kraftig spark til Vestfolds fylkespolitikere, som du hevder vil «gjøre Vestfold til voldtekts- og slaverihovedstad.»

Det var da voldsomt, Jakob. Jeg synes ikke våre mange frivillige som bruker tusenvis av timer årlig for å synliggjøre kulturarven vår fortjener slike karakteristikker. Ei heller våre fylkespolitikere, som har forstått verdien av denne kulturarven og ønsker å bruke den til å utvikle Vestfolds reiselivsnæring. Vi har nemlig en fantastisk arv fra vikingtiden i fylket vårt, inklusive de to best bevarte gravfunnene. Ett av dem, Osebergfunnet, avdekket en kvinnehistorie som vi tidligere ante lite eller ingenting om. Å mene at Vestfold ikke skal kunne bruke denne arven er – med respekt å melde – like fjollete som å si at dagens egyptere ikke skal bruke arven etter faraoene, eller italienerne Romerriket. Begge steder holdt man som kjent slaver og herjet med naboene. Det skal i det hele tatt godt gjøres å finne en ikkevoldelig historisk kultur.

Einar Erlingsen, styreleder i Stiftelsen Oseberg

Einar Erlingsen, styreleder i Stiftelsen Oseberg

Konto for ungdommelig overmot

Vi kunne naturligvis velge å bli blodig indignerte – ordbruken din oppmuntrer til det. I stedet velger vi å skrive dine harde ord på kontoen for ungdommelig overmot. Og på kontoen for å skulle mene noe dypsindig om all verdens emner til stadighet. Det er fristende å sitere en annen med stor sans for eget ego, nemlig Peer Gynt:

Vel sant – min forkunnskap er ikke grundig,

og historiens indre mekanikk underfundig.

Men pytt; hvor utgangspunktet er galest,

blir titt resultatet originalest.

For du tar veldig feil når du tror at det er feiringen av en voldelig fortid som finner sted på Vikingodden. Det vi driver med er destinasjonsbygging med utgangspunkt i vår egen historie. Jo da, vikingene var voldelige – for øvrig i likhet med de fleste andre på den tiden. Men det er ikke vikingene som voldsmenn vi fokuserer på. Det har historien sett mer enn nok av, dessverre. Tvert imot har vi hele tiden poengtert at vi ønsker å fokusere på de andre aspektene ved vikingtid. Du slår inn vidåpne dører med slegge når du skriver om «nedhysjingen av de horrible handlingene som de faktiske vikingene bedrev.» Den har vært fokusert mer enn nok.

Vi tar gjerne en prat

Det store vendepunktet bort fra voldsforherligelsen kan dateres til sommeren 1980. Da åpnet British Museum den inntil da største vikingutstillingen. Bak den sto daværende leder av museet, Sir David Wilson. Han hadde jeg gleden av å treffe, og oppleve hans store entusiasme over andre aspekter ved vikingenes verden; oppdagelsesreisene, handelen, kunstutfoldelsen, håndverksutøvelsen, tidlige tilløp til parlamentarisme (tingordningen) og ikke minst de fantastiske skipene. Det er denne delen av vikingarven vi ønsker å formidle.

Jeg har også sett hva man har gjort ut av vikingarven i land som Ukraina, Irland, Skottland og England – hvor man tross alt var offer for vikingene. I dag formidles denne arven med stor entusiasme i disse landene. Da blir det jo nokså paradoksalt om vi ikke skulle kunne gjøre det samme i et av vikingenes opprinnelsesland.

Jeg tar gjerne en prat med deg for å fortelle hva vi forsøker å få til med vikingsatsingen i Vestfold. I mellomtiden har jeg en oppfordring til deg: Jeg vet ikke om du tar tran, Jakob, men hvis du gjør det, kanskje du skulle vurdere å slutte med det?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags