Jeg håper ikke jeg blir gammel!

Av
DEL

LeserbrevJeg vil omformulere overskriften litt. Selvfølgelig håper jeg på å bli gammel, men det avhenger av at jeg får ha god nok helse til å klare meg selv. Hvis ikke kan det være det samme. Grunnen til denne betraktningen er mine besøk på Re helsehus. Min mor har bodd der de siste par årene fordi hun ikke klarer seg selv. Etter et slag fikk hun raskt leilighet, og hun ble tatt godt imot. Hun trenger hjelp til det aller meste, og selv om familien kan stille opp har vi ikke sjanse til å hjelpe nok, derfor er vi veldig takknemlige for at velferdsnorge stiller opp.

Nå syns jeg likevel det er på tide å si ifra. Jeg syns å se en tydelig forskjell på hvordan situasjonen for de ansatte var da min mor flyttet dit, og hvordan den er nå. De har mindre tid til de eldre, virker mer stresset, og har konstant dårlig tid. Dette har ført til at min mor ikke ber om hjelp på grunn av dårlig samvittighet. Hun har også fått forståelsen for at hun er for dårlig fungerende til det hjelpenivået hennes avdeling kan tilby. Hvis så er tilfellet stiller jeg meg spørsmålet om hvorfor hun ikke flyttes, eller om det er vanlig å «underdimensjonere» hjelpen. Sagt på en annen måte, at kommunen sparer penger på å tilby dårligere tjenester enn de eldre faktisk trenger. Det vil i tilfelle gjøre jobben for de ansatte på avdelingen umulig å gjennomføre på en god måte.

Det jeg da lurer på er om kommunen har endret bemanningen i det siste, og hvor hjelpetrengende man skal være for å få en sykehjemsplass. Jeg har fått med meg at kommunen skal spare penger, og tenker med gru på hva nye kutt kan føre til. Færre ansatte nå vil føre til uverdige forhold. Hvordan ønsker du å bli behandlet når du blir gammel?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags