Ottar Hellevik: Skremmende planer fra Bane Nor

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er skremmende og trist at det finnes faginstanser med stor makt, som er så ensporet i sine vurderinger, at de i fullt alvor utreder løsninger med så omfattende skadevirkninger som de to alternativene Bane Nor nå arbeider med. Og som reagerer på de sterke lokale reaksjonene på planene med å snakke om «gavepakke».

DEL

Meninger 

Vi har sett eksempler på dette før. «Kvalitetssikrerne» i Metier og Møreforsking, som gjennomgikk veivesenets konseptvalgutredning fra 2013, var samfunns- eller transportøkonomer, med liten interesse for natur og kultur. Den eneste gangen Slottsfjellet ble nevnt var i forbindelse med muligheten for et underjordisk parkeringsanlegg. Konsekvenser for fuglelivet i Ramsarreservatet ble overhodet ikke drøftet (KS1 2014).

Ottar Hellevik

Ottar Hellevik

LES OGSÅ: Bane Nor: Dobbeltsporet gir Tønsberg store muligheter

Hva med bymiljø, landskap og fugleliv?

Kanskje er heller ikke Bane Nors eksperter så opptatt av konsekvenser for bymiljø, landskapsbilde, fugleliv i Ramsarreservatet, fredede kulturminner og verneverdige boligområder. Eller kanskje har en ennå ikke kommet til de «ikke prissatte konsekvensene» i sine utredninger. Men de kunne spart seg selv for arbeid – og oss for bekymringer og tapt nattesøvn – om de hadde satt seg inn i tidligere vurderinger av bruplaner i Byfjorden.

LES OGSÅ: TB-redaktør Sigmund Kydland: – Jeg vil ikke sitte stille og se på at de raserer byen vår for å spare tre minutter

I Veivesenets Konsekvensutredning fra 2004 står det blant annet følgende:

«De middelalderske kulturlagene i Tønsberg by er en meget viktig del av det automatisk fredede kulturminnet Tønsberg middelalderby. Dette kulturminnet har internasjonal verdi, og må betraktes som en skattkiste med bevarte levninger. Dette er levninger som har ligget på samme sted i nærmere tusen år.» (KU side 184)

Og videre: «Støy og forstyrrelser for naturmiljøet er vurdert som den mest negative konsekvensen for mange av alternativene. En effekt som fragmentering og barrierevirkninger er i første rekke knyttet til en eventuell bruforbindelse mellom Ramberg og Hogsnes. Det eksisterer lite kunnskap om effekten av bruer som fysiske barrierer, men det antas at brualternativene vil kunne få negative konsekvenser for fuglelivet i Ilene naturreservat og indre deler av Byfjorden for øvrig.» (KU side 25). Det henvises til forskning som viste hvordan trafikkstøy kunne forstyrre hekkingen.

Ille blir verre

Dette var vurderingen av ei bru Ramberg-Hogsnes, den gangen så en nemlig ikke ei bru i selve Byfjorden som en aktuell løsning, så det ble ikke utredet. Den bruløsningen Bane Nor utreder er enda mer i konflikt med Ramsarreservatet enn noe tidligere forslag.

LES OGSÅ: Det er ikke jernbanen som trenger Vestfold, men omvendt

Ved siden av å sette seg inn i tidligere utredninger, burde Bane Nor selvsagt også hatt nær kontakt med dem i veivesenet som i dag utreder veiløsninger for fastlandsforbindelsen. Da ville en blitt kjent med deres vurderinger av de store negative konsekvensene av ei bru over Byfjorden. Det påpekes et høyt konfliktnivå når det gjelder bomiljø, friluftsliv, naturmangfold, landskapsbilde, kulturmiljø og bymiljø for de fleste alternativene. Samlet vurdering for samtlige brualternativer er rød: Høyt konfliktnivå.

Bane Nor burde kjenne til motsanden

En burde også kunnet forvente at Bane Nor hadde kjennskap til de klare lokalpolitiske oppfatningene om ei bru i Byfjorden. I desember 2014 vedtok bystyret i Tønsberg mot to stemmer at «Det er ikke aktuelt å utrede bru fra Kaldnes til Korten». Før kommunevalget i 2015 erklærte samtlige partier at de var mot Byfjord-bru.

På denne bakgrunnen kunne en tenkt at Bane Nor ville innse at det er å kaste bort offentlige midler å utrede slike løsninger. Det er skremmende og trist at vi har en offentlig instans som tydeligvis lever i sin egen ensporede faglige verden høyt hevet over alle andre viktige hensyn.

Ottar  Hellevik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags