Sjefen ga Pia «0 %» i lønnsoppgjøret. En klarere beskjed om å være uønsket, kunne hun ikke få

OPPLEVER MYE: Som karriererådgiver ser Cecilie Haraldsen at det er mange tøffe tak i arbeidslivet.

OPPLEVER MYE: Som karriererådgiver ser Cecilie Haraldsen at det er mange tøffe tak i arbeidslivet. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Som karriereveileder og coach kommer man tett på folk og kan bli servert opprivende historier.

DEL

Meninger«Pia» har gitt meg «go!» for å fortelle en av hennes. Hensikten er å beskrive hvordan arbeidsforholdene kan være i dag. Og – kanskje ansvarlige personer der ute kan ta grep, om de ser at de selv - eller andre - er på ville veier.

Pia er sivilingeniør fra NTNU og bedriftsøkonom fra BI. Hun har jobbet både på engineering- og leverandørsiden i store norske og internasjonale selskap. I hennes 13 første yrkesaktive år høstet hun anerkjennelse og var en vel respektert arbeidstaker. En imponerende attest bidro til ansettelsen i det store, internasjonale selskapet «Intermesso». Pia fant seg raskt til rette og trivdes godt med både oppgaver, kollegaer og arbeidsmiljø. Etter kun 3 dager skiftet hun avdeling og ble kastet ut i et stort prosjekt. Hun følte seg respektert og verdsatt for innsatsen.

Anmeldt for kryssende interesser

En av hennes ledere, D. Porta viste nok særlig interesse for Pia. Og Pia var høflig og deltagende når vedkommende hadde det vanskelig. Pia ble imidlertid kjæreste med en annen av de ansatte og hadde ikke lenger de fortrolige samtalene med Porta, som i mellomtiden hadde avansert til avdelingssjef.

Etter 12 år i Intermesso ble Pia anmeldt for «kryssende interesser» – noe som var oppsigelsesgrunn! Datteren hadde nemlig fått sommerjobb i en avdeling Pia var ansvarlig for. Andre ansatte i tilsvarende situasjoner gikk fri – så dette oppfattet Pia som en saftig blåveis. Selveste direktør T. Ufsen støttet avgjørelsen. Heldigvis fikk Pias daværende sjef trukket anmeldelsen. Men, etter denne episoden mistet Pia mye av respekten for selskapet og følte seg lite verdsatt.

Pia ble presset ut av sin stilling som avdelingssjef og følte seg uønsket i selskapet. Ufsen hadde ikke lenger aktuell jobb til henne. Aller nådigst kunne han tilby henne en lite spennende stilling hos den svært røffe avdelingslederen L. N. Cruellen. Pia hadde opplevd flere episoder der kollegaer og hun selv hadde blitt behandlet temmelig respektløst. Og – de 2 forgjengerne til den aktuelle stillingen, hadde vært Cruellens mobbeofre. Helt fortvilet måtte Pia ta til takke.

Sjefens voldsomme sinne

Det ble begynnelsen på slutten for Pia i det selskapet. Hun ble riktignok reddet av et naturlig avbrekk grunnet et ankelbrudd, men en vakker dag var sykemeldingen slutt og hun måtte tilbake til jobb. Cruellen var nådeløs. Hun kom uforvarende inn på kontoret, kjeftet og dirigerte. Ved èn anledning stod Pia presset opp mot bokhyllen, mens Cruellen lot sin vrede få utløp kun få cm unna. Og – ved en annen anledning fikk hun brølt mot seg at «spør du om sånne ting, får du deg en på trynet!» Cruellen hadde ikke en gang hørt etter hva Pia hadde spurt om. For henne var nok ørene kun til innfesting for øredobbene.

Folk på nabokontorene til Cruellen måtte mang en gang lukke kontordørene. Det var for nedverdigende for dem å overhøre smellingen fra avdelingssjefen som rammet deres gode kollegaer.

Pia nevner en særlig stygg episode; Hun meldte til Porta om at en kollega var i ferd med å bli utbrent. Vedkommende hadde altfor mange arbeidsoppgaver, men møtte ingen forståelse. Porta meldte videre til Cruellen, som ga Pia fikk klar beskjed om at hun måtte passe sine egne saker. Og – den beskjeden tror Pia at «alle i hele kontorbygget» fikk med seg. Dessverre viste det seg at hun fikk rett. Det endte med mange måneders fravær for den utbrente.

Politiet med advarsel på foreldremøte: – Deling av nakenbilder skjer for ofte 

Alle visste hva som foregikk

Hvorfor meldte ikke Pia fra om trakasseringen? Fordi «alle» – ikke minst ledelsen – visste hva som foregikk. Og de lot det skje. Cruellen var en verdsatt dame; Smart, uredd og med stor arbeidskapasitet. Ingen visste riktig hvordan de skulle dressere henne. De høye herrer var som for speidergutter å regne – og damen fikk regjere som hun ville.

Cruellen gav Pia «0 %» i lønnsoppgjøret – og en klarere beskjed om å være uønsket, kunne hun ikke få. Pia lurer fortsatt på hvorfor ingen stilte opp for henne. Og – kanskje var det Porta, som hadde litt å hevne? For Pias del endte Intermesso-karrieren med at hun søkte seg over i et annet firma.

Hva er så budskapet i denne historien? Trakassering skal man ikke godta. Men, når ens egen leder er synderen - og når handlekraft for de gode gjerninger er fraværende i den øvrige ledelsen - kan man vanskelig kjempe mot. I en slik situasjon er nok mitt beste råd å avslutte arbeidsforholdet – og heller se om etter nye muligheter der ute.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags