Jeg husker fremdeles lukten av min første jobb

DEN VIKTIGE FØRSTE JOBBEN: Min første arbeidsplass var den lokale dagligvarebutikken, og mitt første ansvar i arbeidslivet var å sørge for at hyllen med bagetter var full nok til å mette lunsjsultne Andebusokninger.

DEN VIKTIGE FØRSTE JOBBEN: Min første arbeidsplass var den lokale dagligvarebutikken, og mitt første ansvar i arbeidslivet var å sørge for at hyllen med bagetter var full nok til å mette lunsjsultne Andebusokninger. Foto:

Av

Takk for at du skaper arbeidsplasser!

DEL

LeserbrevAnnenhver lørdag kom jeg hjem med lukten av majones, løk og smør på hendene. Jeg skal ikke påstå at selve lukten er noe jeg husker med glede, men jeg kunne ikke vært mer glad for at jeg fikk akkurat den jobben. Min første arbeidsplass var den lokale dagligvarebutikken, og mitt første ansvar i arbeidslivet var å sørge for at hyllen med bagetter var full nok til å mette lunsjsultne Andebusokninger.

I Andebu var vi mange ungdommer som var så heldige å få vår første jobb i dagligvarebutikken. Vi tok våre første steg i arbeidslivet der, på vei til å bli blant annet sykepleiere, butikkmedarbeidere, lærere og vektere. Samtidig har det vært en trygg og varig arbeidsplass for mange. Noen hadde allerede jobbet der i mange år da jeg begynte, og noen av dem er der fremdeles. En levende bygd trenger arbeidsplasser, både for de voksne som jobber heltid, og for ungdommene som jobber noen få timer ved siden av skolen.

Som 17-åring var det flott å oppleve å få den tilliten det faktisk er å bli ansatt, at noen hadde tro på meg og tenkte at akkurat jeg kunne bidra. Med jobben fulgte ansvar, plikter og rettigheter. Jeg lærte meg at det var sammen vi ansatte fikk butikken til å gå rundt, og at det krevdes en sjef som var villig til å legge ned noen ekstra timer og å ha noen ekstra bekymringer i hverdagen for å få butikkhverdagen og regnskapene til å gå opp.

I jobben min lærte jeg mye om kunder, og mye om mennesker. Jeg erfarte hvilken verdi det har å kunne samarbeide godt på tvers av alder og interesser, jeg forstod hvor mye det å være imøtekommende og blid kunne bety for en som ikke hadde så mange andre å snakke med i løpet av en dag, og jeg lærte meg ikke bare at det er viktig å stå opp i tide og gjøre oppgavene man får tildelt, men også hvorfor det er viktig å stå opp og å gjøre oppgavene man får tildelt. Jeg fikk rett og slett erfare mange sider ved det å være arbeidstaker, som jeg også har med meg i den jobben jeg har i dag, tolv år senere.

Det private næringslivet er med på å holde byer og tettsteder attraktive, og bidrar til verdiskapingen vår. «Det private næringslivet» er så mye mer enn et begrep vi politikere bruker for å snakke om det som ikke er offentlig. Det private næringslivet er han som skaper sin egen arbeidsplass, det er bedriftene som tør å ta sjansen på noen med hull i CVen, det er hun som har skapt en arbeidsplass for 20 andre og som sitter med ansvaret for at regnskapet går opp hvert år, og det private næringslivet er tusenvis av ungdommers aller første møte med arbeidslivet.

Jeg vil gjerne få si tusen takk til deg som skaper en jobb for deg selv, til deg som skaper en jobb for mange andre, og til deg som holder hjulene i gang i en bedrift som «alltid» har vært der. Du og dine ansatte bidrar til levende lokalsamfunn, gir mange ungdom en trygg og lærerik opplevelse første gang de skal ut i jobb, og dere bidrar samtidig til at verdiskapingen i Norge er god.  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags