Jada og Masa lager jul

SPALTIST: Gro Marie Woldseth er spaltist i Tønsbergs Blad.

SPALTIST: Gro Marie Woldseth er spaltist i Tønsbergs Blad. Foto:

Av

Det kan bli hett før julehøytidsdagene daler nedover oss, enten julen kommer som en overraskelse eller et godt planlagt desember- prosjekt.

DEL

SpaltistJada- mennesker, kan fremstå utrolig greie og svarer jada til det meste før jul. Det finnes minst tre jada- utgaver. Jada, som sier jada og gjør det den blir bedt om innen kort tid. Dette er unntakene. Ofte har Jada en tendens til å si jada og utsette i det lengste.

En tredje variant er den som sier jada, men som ikke løfter en finger. Dette kan avgjort gjøre omgivelsene noe stresset i førjulstiden.

Tre utgaver

Jada har som regel Masa i sin nærhet. Mase- menneskene finnes også i minst tre utgaver. Sliten oppgitt Masa som ender opp med å gjøre alt selv. En iherdig Masa som ikke gir seg før oppgavene er gjort av andre. Og en illsint Masa som er lei av å mase og blir aggressiv i det Jada utsetter.

Denne siste utgaven gjør mye med andres julestemning. Barn ønsker seg ofte en god dialog mellom Jada og Masa til jul. Når voksne tar seg tid til å forstå hverandres perspektiv og verdifulle motsetninger, blir det ofte god jul!

Snakke sammen

Livet består i en strøm av oppgaver og behov. Det er endeløst til vi dør med potensielle gjøremål, så fremt vi vil lage oss mat og kle på oss. Førjulstiden er som et drivhus av jule- forventninger. Hvor mye ekstra som skal til for at vi koser oss er forskjellig. Jada vet at alt ikke er like viktig og lener seg på at i morgen er det atter en dag. Masa vet at det som ikke blir gjort i dag, hoper seg opp i morgen med noe annet ugjort.

I de beste familier kan man se hvordan Jada og Masa sliter med å sette av tid til å kommunisere godt. De har ulik livsstrategi og begge har rett. Vi kan utsette eller overse slik Jada er ekspert på. Alt er jo ikke viktig. Masa har rett i at det kan lønne seg å gjøre noe med en gang. Den som går til handling i stedet for å tenke på det, når mange av sine mål.

Enige på ekte

Når Masa styrer andre til å gjøre det Masa selv synes er viktigst, fører ikke det nødvendigvis til at omgivelsene lytter. Masa kan heller ikke forvente at Jada både adlyder og er i godt humør. Når Jada sier jada, og handler som om det ble sagt neida, skjer det ingen ting. Hva kan vi få til sammen når vi klarer å bli enige på ekte? Hvordan fordeler vi egentlig gjøremål nå og fremover? Hvert fellesskap trenger å finne sine svar på hva som er viktigst.

Det er en start å se hvilket mønster man har havnet i. Da unngår man at det utmattende samspillet når Jada er drittlei av mas og Masa er drittlei av å mase, varer resten av livet. Vi sliter oss i verste fall ut med å ville forandre alle andre. Forandring er lettest når en person selv oppdager at den har behov for en endring. Gradvis med øvelse og svette justeres egen måte å være sammen med andre på. Kanskje egen endring er årets julegave til oss selv og hverandre?

God jul inni oss

Paradokset er at vi endrer andre, ved å endre vår egen måte å tenke og kommunisere på. Når en setning starter med ”Jeg –” og synliggjør et personlig behov, uten en forventning til at andre skal fikse det, blir vi kjent på ekte. I det vi stopper med å anklage de vi har kjær for alt de gjør og ikke gjør, blir det god jul inni oss.

De fleste har både tilgang til Jada og Masa inni seg selv. For å være mer Jada trenger vi å slippe kontroll, ta ting på sparket og se at mye ikke er viktig. For å være mer Masa trenger vi å få oversikt over gjøremål, systematisere når hva, skal gjøres av hvem, og faktisk gjøre det vi har som mål. De ulike evnene og verdiene trengs hver til sin tid. Så kjære Jada – slapp av og bestem hva du virkelig vil si ja og nei til, og gjør det du sier du vil gjøre.

Kjære Masa, slapp av og finn ut hva som virkelig er viktig å gjøre og hva som kan ligge. Vi kan ikke tvinge andre til å ha samme interessefelt og standard som oss selv. La oss lage en jul som fylles med medmenneskelig kommunikasjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags