Utbyggingen av Kaldnes er et trist eksempel på hvordan politikere har skuslet bort muligheten til å skape en ny bydel

INGEN ENERGIGEVINST: Det hevdes at å bygge høyhus kan minske energibruken. Dette er feil, mener artikkelforfatteren.

INGEN ENERGIGEVINST: Det hevdes at å bygge høyhus kan minske energibruken. Dette er feil, mener artikkelforfatteren. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Med hjerte for byhavna, har jeg med uro sett «the wall of Kaldnes» vokse fram. Eller «blokkene på Kaldnes», som de også kalles.

DEL

Meninger 

Om ikke lenge domineres havna i Tønsberg av en høyblokk på 43 meter. «Signaturen» er den kalt. Den er tegnet av arkitektfirmaet Spir som også er ansvarlig for den omstridte høyblokka på Jarlsø. Høyblokka på Kaldnes vil romme 26 leiligheter. De selges for til sammen 216 millioner kroner. 25 millioner kroner må du betale for den øverste leiligheten. Sosial boligbygging kan dette neppe kalles.

Et dårlig signal

Dette blir et «signalbygg», sier administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig som er ansvarlig for utbyggingen. Men er det ikke slik at «signalbygg» normalt karakteriseres som fellesskapet bygg? Vi nevner eksempler som Nidarosdomen, Akershus festning, Eidsvollsbygningen og Tønsberg bibliotek. Uttrykk som «signalbygg» er snarere blitt et trylleord for privatpersoner og firmaers egotripper som gjør bybildet til en arena for moderne gettoer.

LES OGSÅ (+): Boligkjøperne i disse to kommunene skiller seg ut. De betaler for å få det de vil ha

Og nå kommer signalbygget eller «Signaturen» som utbyggerne kaller prosjektet. Som om blokka er noe mer enn leiligheter til privatpersoner. Slike prosjekter er gjerne markedsført i lekre salgsbrosjyrer som lokker med sosialt, urbant liv. Virkeligheten er annerledes, blokkene på Kaldnes fremstår som mennesketomme det meste av døgnet. Og ingen andre enn dem som bor på Kaldnes inviteres til å gå rundt på området. Kontorer skaper ikke liv, og jeg lurer på om de som eier leilighetene bor mesteparten av tiden i Spania?

Lite barnevennlige

Det meste er galt med blokker som dette. Boliger som ikke er barnevennlige, er heller ikke bærekraftige. Det finnes mye dokumentasjon på at hus over fem til seks etasjer egner seg dårlig som bolig for småbarnsfamilier.

Høyblokker bygges i armert betong eller stålkonstruksjon med glassfasader. I tillegg er alle materialene svært ressurskrevende og forurensende i produksjon.

Det hevdes at å bygge høyhus kan minske energibruken. Dette er feil. I praksis vil fordelene ved å bygge tettere (mindre yttervegg per kvadratmeter areal) oppveies av nedkjølingseffekten og overopphetings-problematikken som de klimatiske forholdene rundt høyhus forårsaker.

LES OGSÅ (+): Se opp! Nå reiser gigantblokka Signaturen seg

Høyblokkene skaper problemer med lokalklima. Økt vindhastighet, kastevinder og skyggeproblematikk er stikkord.

Som et tankeeksperiment, kan vi betrakte høyhuset som et romskip. Det har landet på Kaldnes og er selvforsynt hva gjelder energi, mat, vann, avløp og rekreasjon.

Minner ikke det om 1920-årenes modernistiske visjoner som «frigjør» mennesket fra naturen ved hjelp av teknologien?

Bærekraft er ikke noe godt argument

Det er direkte faglig uvitende når bærekraft brukes som et argument for høyblokker. De isolerer mennesker fra sine omgivelser og fra hverandre, barna er bare et sterkt bilde på dette. Hvis det er så store problemer med å bygge høyhus, hvorfor skal vi da bygge dem?

Faktum er at det å bygge høyt er et så sterkt symbol på makt og status at det tilsidesetter alle fornuftige argumenter. Det er den mest oppsiktsvekkende måten å sette sitt preg på bybildet på, og således et utmerket redskap for alle med stort ego, det være seg arkitekter, firmaer eller utbyggere.

Havna er fundamental i byens landskap. I tusen år har den vært en nerve i byen. Bygninger og byggeprosjekter som vender seg ut mot sjøen må vi kreve mye av, likevel fortsetter vi å stenge for sjøfronten, «the wall of Kaldnes» er blitt et begrep. Når vi nå bygger nytt må vi faktisk planlegge en ny by. Bykvartaler og bygninger skal henvende seg mot gatene og mot folk, og ikke bort fra dem.

De tapte muligheter

Byggeprosjekter på Kaldnes viser at det motsatte har skjedd. Man har oppført bygg som vender seg mer inn mot seg selv, enn ut mot byen. Det gir tapte muligheter til å bygge videre på en god by.

LES OGSÅ (+): Sommeren om tre år kan alle få bade her

Jeg husker ennå førstesideoppslaget i Tønsbergs Blad for en tid siden – «utbyggerne er så fornøyde med Tønsberg–Tønsberg sier ja til alt».

Mange ble opprørte av det, jeg også.

Utbyggingen av Kaldnes er et trist eksempel på hvordan politikere har skusler bort sine muligheter til å påvirke hvordan den nye bydelen kunne utviklet seg.

Eivind Luthen

Tønsberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags