Det er for lite, ikke for mye, fyll i gudstjenestene våre

SPALTIST: Per Jahnsen.

SPALTIST: Per Jahnsen. Foto:

Av

Det kan hende vi som kirke må ha en indre opprydding i holdninger og ikke minst strategier for å bli den folkekirken vi ønsker å være!

DEL

SpaltistUnder jubileumsgudstjenesten (500 år med Luther) i Nidarosdomen var det prominente gjester inkludert kongen til stede. En av gjestene drakk alkohol under gudstjenesten. Etter hvert kom en sivilkledd politimann og ransaket mannen, hvorpå han ble utvist fra kirken.

Dette skjedde under forbønnen der de blant annet ba bønnen «Hjelp oss å se våre medmennesker. De i blant oss som er ensomme, syke og forlatte.» En veldig spesiell situasjon der handlingen slo i hjel ordene. Mange av de tilstedeværende reagerte sterkt! Bispemøtets preses, Helga Byfuglien som ledet gudstjenesten, sa i følge Vårt Land, at politiet har ansvaret for sikkerheten, særlig fordi kongen er tilstede.

Trist og provoserende

Det oppleves trist og provoserende når kirken stiller seg bak slike tiltak - i det året de selv kaller «nådens år.» Jeg vil foreslå at man går en runde eller to i landskapet sikkerhet/tilhørighet før neste festgudstjeneste.

Under kongebesøket i Tønsberg i 2012 hadde bymisjonen en liten minigudstjeneste på 17 min i bryggekapellet der «Gatenære stemmer»  deltok med egenkomponerte, musikalske innslag. Noen av aktørene var ruspåvirket, sansynligvis mer enn han i Nidaros. 

Forøvrig har jeg møtt mange mennesker som har vært utsatt for kirkens behov for å «rydde opp» slik at alt går «sømmelig» for seg.

Per Jahnsen

De sto tre meter fra kongeparet som satt alene på første rad. Min påstand blir da at det går an å kombinere rusede mennesker med et åpent kongepar. Dronningen gikk sågar fram etterpå med tårer i øynene og takket hver enkelt av stemmene. Biskop Laila var kjempestolt og raus med rosen. Jeg vil ikke være overrasket om den litt forvirrede personen i Nidaros som også deltok i liturgien, strengt tatt var en mindre trussel for de kongelige enn den i Tønsberg.

Prinisppryttere bygger gjerder

Søndagens tekst er hentet fra Markus 1.3-11. En røst i ødemarken roper: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.» Det er døperen Johannes som annonserer at en stor mann er på vei, nemlig Jesus. Når jeg hører historien fra Nidaros må jeg undres om de har misforstått ryddeoppdraget. Det er veien som skal ryddes og ikke menneskene!

Forøvrig har jeg møtt mange mennesker som har vært utsatt for kirkens behov for å «rydde opp» slik at alt går «sømmelig» for seg. Svært mange mennesker har dårlige opplevelser fra kirken, meg selv inkludert. Det har vært mange prinsippryttere som har bygget både gjerder og murer til søkende mennesker, som skal døpebarn, begrave sine kjære eller på annen måte er i sårbare situasjoner.

Trenger en større anerkjennelse

Jeg savner nok en større anerkjennelse av det livet mennesker lever selv om det kan framstå som utilstrekkelig som den «rette» måten å leve på. Strengt tatt er det for lite fyll i våre gudstjenester, ikke for mye! Det er et stykke opp til Jesu nivå når det gjelder å integrere mennesker med annerledes bakgrunn. Det blir det kirkelige organisasjoner som tar ansvaret for, og så kaller kirken det for sitt arbeide.

Disiplene forsøkte mer enn enn gang å rydde bort brysomme mennesker når de vandret med Jesus. Men Jesus oppsøkte nettopp de menneskene som var ryddet bort. Det må ikke vår kirke glemme når den skal leve ut budskapet i praksis og ikke bare med sine ord!

Kan hende vi som kirke må ha en indre opprydding i holdninger og ikke minst strategier for å bli den folkekirken vi ønsker å være!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags