Klimadebatten i Tønsbergs Blad

I VEKST: Verdens produksjon av vindkraft tilsvarer allerede 20 ganger den norske vannkraftproduksjonen, skriver forfatteren.

I VEKST: Verdens produksjon av vindkraft tilsvarer allerede 20 ganger den norske vannkraftproduksjonen, skriver forfatteren. Foto:

Av

I Tønsbergs Blad foregår det en livlig debatt om klimaproblemet og om årsaken til at det har oppstått.

DEL

LeserbrevNoen refererer til FNs klimapanel, hvor et flertall av forskerne fra hele verden mener at klimaproblemene skyldes menneskers utslipp av klimagasser. Andre mener at annen, og også seriøs, forskning viser at klimaproblemene ikke er menneskeskapte, men har andre årsaker. Debatten går stort sett over hodet på alle som ikke selv er eksperter.

Det store spørsmålet i dag er, etter min mening, ikke om problemet er menneskeskapt eller ikke, det helt avgjørende spørsmålet er om det allerede er for sent å snu utviklingen.

LES OGSÅ: Klimagassen CO2 er frikjent: Gir økt matproduksjon og lavere temperatur

Ifølge FNs siste klimarapport kan vi kan klare å snu utviklingen tidsnok. Da må imidlertid folkeopinionen i verden passe på at ingen land svikter. Det kan vi for eksempel gjøre ved å la være å kjøpe varer fra land eller bedrifter som saboterer klimaarbeidet.

LES OGSÅ: Kom igjen, Arve. Du vet bedre.

Det som heller ikke nevnes noe særlig i debatten i Tønsbergs Blad er at den dagen vi har svaret med to streker under, kan det være for sent. Selve usikkerheten gjør at vi må handle nå. Hvis vi venter, kan utviklingen bli irreversibel, og vår sivilisasjon kan stå overfor en katastrofe.

LES OGSÅ: Hvem vet best?

«Føre vàr-prinsippet» er brukt i både norsk og internasjonal rett, nettopp fordi det er usikkerhet. Prinsippet inngår i en rekke traktater, både globale og regionale, som Norge er tilsluttet. Prinsippet følger også av Grunnloven §112, og ellers i norsk rett gjennom blant annet Naturmangfoldloven §9, Svalbardmiljøloven §7 og Havressursloven §7. (Kilde: Store Norske leksikon.)

LES OGSÅ: Klimadebatten: Det er som med værmeldinga. Den treffer ikke alltid nøyaktig. Men vi hører på den.

Må og kan handle nå

UNESCO (FNs komité for etikk i vitenskap og teknologi) har beskrevet «føre vàr-prinsippet» slik at FNs medlemsland kan bruke det i etiske vurderinger når:

• det eksisterer betydelig vitenskapelig usikkerhet.
• det eksisterer scenarier eller modeller som vil gi vitenskapelig sannsynlighet for skade.
• usikkerhet ikke kan reduseres på kort sikt uten samtidig å overse andre viktige faktorer.
• mulighetene for ødeleggelse er tilstrekkelig stort for nåværende eller for fremtidige generasjoner eller på annen måte moralsk uakseptabelt.
• det er nødvendig å handle nå, siden utsettelse av tiltak vil gjøre det vanskeligere eller mer kostbart å handle senere.

LES OGSÅ: Dommedagsklokka: 100 sekunder fra midnatt

Heldigvis er det slik at vi har muligheter for å handle nå, verktøyene finnes allerede, og energien har vi i rikelige mengder. Hver time mottar jorda mer energi fra solen enn det hele menneskeheten trenger i løpet av et helt år. Her må jeg komme med en del tall for å sette ting i perspektiv:

Tyskland hadde allerede i 2017 installert mer solkraft enn Norges totalt installerte vannkraftseffekt. Samlet installert solkraft i verden var ca. 500 GW eller 500 millioner kW. Solkraft er den fornybare energikilden som vokser fortest i verden.

Vindkraft er også i rivende utvikling. Samlet installert effekt i verden var i 2018 nesten 600 GW eller 600 millioner kW. Dette er nesten 20 ganger høyere effekt enn den norske vannkraften gir.

LES OGSÅ: Vindkraften truer samisk kultur

Fossilkutt enkelt

Det er derfor enkelt å redusere bruk av fossilt brensel til produksjon av elektrisk kraft. I første halvdel av 2019 var kullforbruket i EU 19 prosent lavere enn året før, ifølge tenketanken Sandbag. Forbruket falt med 22 prosent i Tyskland og 79 prosent i Irland. Spania har lagt ned sine egne kullgruver og redusert bruk av kull til produksjon av elektrisitet til bare 9 prosent. 15 EU-land har erklært at bruk av kull skal fases helt ut.

LES OGSÅ: Gevinsten ved norsk CO2-reduksjon

Allerede i 2020 er det forventet at den fornybare andelen av verdens energibruk vil være 27 prosent. Dette vil imidlertid si at den fossile delen fortsatt er altfor høy. Andelen bærekraftig energiproduksjon øker heldigvis veldig fort, og vil være 51 prosent i 2035 og 73 prosent i 2050 ifølge MacKinsey Energy Insight 2019. Norges fornybare andel er allerede ca. 70 prosent fordi vi har vannkraft.

Ett av de mest gledelige trekkene er at mye av økningen av fornybar energiandel lønner seg økonomisk. Det er rett og slett mer lønnsomt å satse på fornybar energi enn på fossilt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags