Atmosfærens temperatur styrer naturlig innholdet av CO2 som vist i et 140.000 års perspektiv

Arve Gleissner Gustavsen

Arve Gleissner Gustavsen Foto:

Av
DEL

LeserbrevDe sterkeste tilhengerne av dagens klimaforskning har lite til overs for dem som setter spørsmålstegn ved de klimascenariene som presenteres, og overser samtidig at FNs Klimapanel (IPCC) fra 1988 i sin «Third Assessment Report» fra 2001 i avsnitt 14.2.2.2 på side 774 erklærer:

«I forskning på og modellering av klima, bør vi være oppmerksomme på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koplet system og at langtids forutsigelse av fremtidige klimatilstander ikke er mulig.»

IPCC utgir ikke prognoser, men scenarier, og når forskere, miljøaktivister og andre benytter resultatene som prognoser, er dette alvorlig og kritikkverdig.

Klimaendringer før 1950 var bestemt av naturlige variasjoner, med en varm periode over ca. 600 år, regnet fra året 450 eK Det var da vikingene slo seg ned på Grønland som den gangen levde opp til sitt navn. Og en kald periode i «lille istid» på ca. 400 år, regnet fra år 1400 eK
Det er ikke funnet statistisk samvariasjon mellom global atmosfærisk temperatur og CO2 i et snevert perspektiv på 11.000 år som forteller at CO2 er styrende.
Funn av CO2 (atmosfæren i Antarktis) har vist en stigende tendens fra ca. 7.000 år siden, samtidig med at atmosfærisk temperatur (isboring på Grønland) har hatt en fallende tendens fra ca. 8.000 år siden. Globale atmosfæriske forhold og havstrømmer innebærer at lokale målinger blir resultat av global smitte i flere hundre års dynamikk for begge tidsavsnitt.

Analyser fra sydpolens Vostok-felt etter forrige istid for 140.000 år siden, viser at temperaturen økte i 1.000 år før CO2 fulgte etter. Først da begge verdiene hadde nådd sine maksima etter 10.000 år, så falt temperaturen de neste 10.000 år mens CO2 lå stabilt. Denne fulgte etter når temperaturen fortsatte sitt fall.

Klimaet i et langtidsperspektiv på 140.000 år var i hovedsak styrt av solens innvirkning, vanndamp, skyer og hav. Konsentrasjonen av CO2 i vann overstiger atmosfæren 50 ganger fordi CO2 er lett løselig, en løselighet som øker med synkende temperatur og økende trykk. Når en omfattende del av tilført CO2 forsvinner «i løse luften», er det grunnforskerne som ikke forstår «tryllekunsten i denne storskala manesjen», forklart også ved den korte «varmepausen» fra 1998 til 2012 der den matematiske modellen feilet. Temperaturtrenden ble da uventet lav på tross av økende mengde tilført CO2.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags