Bestemor og bestefar, mamma og pappa, søster og bror, tante og onkel; skjerp dere!

HVA HVIS? Forskere roper varsku om global oppvarming. Sosiale medier består av skremselspropaganda, havet stiger, er fylt med søppel, skoger hogges ned, grunnvannet synker, skogbranner overalt, arter forsvinner og været er i kraftig endring. Mange velger å se bort, ikke tro. Men hva om det er sant, skriver Malin Cecilia Lundström.

HVA HVIS? Forskere roper varsku om global oppvarming. Sosiale medier består av skremselspropaganda, havet stiger, er fylt med søppel, skoger hogges ned, grunnvannet synker, skogbranner overalt, arter forsvinner og været er i kraftig endring. Mange velger å se bort, ikke tro. Men hva om det er sant, skriver Malin Cecilia Lundström. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er noen år siden ungdom demonstrerte mot atombomber. Frykten for å bli utslettet, var stor. Mye skremte folket etter krigens kalde dager. Etter hvert forsvant denne frykten, men idag står vi overfor en ny frykt; klimakrisen.

Dette er ikke for å krenke dem som ikke bryr seg. Det hender jeg også gir litt faen og lever i nuet. Jeg tenker som mange andre; det rammer ikke meg.

Forskere roper varsku om global oppvarming. Sosiale medier består av skremselspropaganda, havet stiger, er fylt med søppel, skoger hogges ned, grunnvannet synker, skogbranner overalt, arter forsvinner og været er i kraftig endring. Mange velger å se bort, ikke tro. Men hva om det er sant?

Jeg er 21 år, en av dem som skal vokse opp her. På denne kloden som blir tråkket på, såret og brukt. Det kan sammenlignes med et giftig kjærlighetsforhold. Jorda blir brukt når vi trenger den, når vi vil stå på ski på fjellet, båttur på fjorden, piknik i parken, når vi ønsker å bli brune osv. Vi bruker den når vi leser til eksamen eller er slitne etter en lang uke på jobb. Da er det godt å føle at man kan gå ut, få frisk luft, klarne hodet. Er denne lufta så frisk som vi tror? Dessverre ikke.

Nå tenker dere sikkert at jeg er klimafanatiker som skriker om drastiske endringer. Jeg gjør det også, men jeg skal ikke kjefte på deg som ikke kjøper dyrevennlige produkter, som spiser kjøtt. Jeg skal ikke kjefte på deg som kjøpte den kjolen til 17. mai, selv om du har andre du kunne brukt. Jeg skal ikke kjefte på deg som fløy tre turer til utlandet i fjor, som pendler med bil hver dag. Jeg skal ikke kjefte på noen av dere; jeg er ikke bedre selv. Jeg spiser kjøtt, kjøper mye jeg sjelden bruker, jeg forurenser. Men jeg har ikke lappen, og aldri flydd. Det er jeg glad for. Det er ingen hemmelighet at besteforeldre i 2019 lever livets glade dager med å reise overalt, mange unge også. Samtidig sitter de fleste med barn og barnebarn, snakker om hvor gøy det er å se dem vokse opp. Da skal jeg si en ting; vi må våkne. Vi må få opp øya. Vi gleder oss til dagen kidden går med sine fineste klær på vei til sin første skoledag. Vi gleder oss til de får egne barn, så vi kan bli besteforeldre selv. Da burde vi vel gjøre noe med hvordan vi lever i dag? Man trenger ikke være klimafanatiker for å tenke slik. 

Mange er kjempeflinke; sorterer avfall og plukker søppel ute, forbruker mindre, spiser mindre kjøtt, velger dyrevennlige og økologiske produkter. Mange velger å la bilen stå, og ikke fly unødvendig mye. De aller fleste fortjener en klapp på skulderen for sin lille innsats i hverdagen. Det er de små tingene som gjør livet stort. Vi må fortsette med de små grepene, men legge til enda flere miljøbevisste vaner.

For tiden fyller jeg dagene med heltidsstudier, og ønsker barn en gang i framtiden. Men jeg ønsker å gi dem noe å vokse opp til. Jeg ønsker de skal leke i skogen, bade i fjorden, leke i snøen om vinteren. Men hvordan skal det gå om vi fortsetter som dette? 

Vi har en grunn til alt, det hindrer oss mye. Derfor er det viktig at vi treffer søppeldunken neste gang vi kaster søppel, dropper den ene sydenturen midt i året, ikke kjøpe den nye kjolen eller skjorta, men velger brukt, prøver et par dager i uka uten kjøtt. Derfor er det viktig at vi ikke kjøper produkter som er testa på dyr, men velger heller svanemerket og økologisk. Det er viktig at vi velger sykkelen, buss eller beina et par dager i uka. Det er mange små ting vi kan gjøre. 

Alle er en del av dette. 

Jeg prøver å endre mine vaner hver dag. Jeg klarer det stort sett, men feiler mye. Det er menneskelig å feile, desto viktigere er det å prøve hardere. Vi må ofre litt hver dag for at våre barn skal oppleve en like vakker klode som oss. Jeg ønsker at mine barn skal få se vårblomstene blomstre etter en lang og snøfylt vinter, springe barbeint i det våte gresset etter dager med regn, men desto mer sette pris på solfylte dager. Ake, stå på ski og skøyter. Jeg ønsker en lys og bra framtid for mine barn. 

Ønsker du det det samme for dine?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags