– Bli på skolebenken og sug til dere den kunnskapen som må til

Av

Anne Line Nilsson kronikk i Tønsbergs Blad 20. mars viser at hun, til tross for å være journalist og medlem av MDG, har svært manglende kunnskap om dagens miljøproblemer.

DEL

LeserbrevAt skoleungdom engasjerer seg i miljødebatten er fint, det har ungdom alltid gjort helt siden den første grønne bølge på 70-tallet. Da ble det også hevdet at både lokale og globale miljøproblemer truet kloden og menneskenes eksistens.

Tiden har vist at miljøproblemene vi hadde ta er løst, f.eks. svekket ozonlag, sur nedbør og spredning av ulike miljøgifter. Allerede da var drivhuseffekten på dagsorden. Litt drivhuseffekt må vi ha, ellers ville koden være ubeboelig, men økt drivhuseffekt grunnet økning av drivhusgasser i atmosfæren ga grunn til bekymring. Her er vanndamp det største bidragsyter, men det er det lite vi kan gjøre noe med. CO₂ derimot kunne vi redusere utslippet av og bedre: Hva om vi kan fange den opp slik plantene gjør i sin livsviktige fotosyntese.

Det forskes på dette i dag og jeg har tro på at noen vil lykkes i å utvikle en «kunstig fotosyntese». Da er klimakrisen løst. Så bli på skolebenken og sug til dere den kunnskapen som må til.

Men tilbake til dagens situasjon og de unges engasjement og varslede demonstrasjonen fredag 22. mars. Anne Line Nilsson kronikk i TB 20. mars viser at hun til tross for å være journalist og medlem av MDG svært manglende kunnskap om dagens miljøproblemer.

At det er altfor mye plast på avveier er jeg helt enig i, men det problemet er løsbart. Arter er utryddet i hundrevis av år, men naturen «ødelegges» ikke av den grunn. Naturen med sine økosystemer er dynamisk, ikke statisk.

Rapporten av nedgang av insekter som kom i februar, gjaldt ikke insekter generelt, men spesielle insektarter i Europa og i USA man visste var i nedgang. Mange insektarter har stabile populasjoner. At nedgang i antall insekter skal forårsake nedgang av sjøfugl viser total mangle på økologisk kunnskap.

Derimot har insektene en viktig rolle som pollinatorer, men de færreste kulturplantene vår som sørger for det meste av vår vegetabilske mat er insektpollinerte, men enten vind- eller selvpollinerende. Det gjelder også mange plantene vi forer våre husdyr med.

Men det kan kanskje bli litt mindre variasjon i kosten, både for dyr og mennesker, men noen katastrofe for menneskeheten er ikke nedgang i insektpopulasjonene. Dessuten er insektene så tilpasningsdyktige at sannsynligvis klarer seg godt til tross for 1,5 graders temperaturøkning. Noen rasering blir det neppe. Beklager, men mye av det som skrives av Nilsson i innledningen må karakteriseres som skremselspropaganda.

Jeg skal ikke legge meg bort i diskusjonen om energisituasjonen i Norge og i Europa, men ville gjerne visst hva Nilsson mener med «fornybar energi» som skal erstatte gass. Hvilke energikilder er det?

Derimot er jeg enig i mye av det Nilsson kommer inn på mye som kan gjøres lokalt og det kan det være vel verdt å demonstrere mot både fredag 22. mars og seinere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags