EØS-avtalen ikke så forutsigbar

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det mest forutsigbare med EØS-avtalen er at den er i dynamisk utvikling, at EØS-retten har forrang over norsk lov og at politisk valgte myndigheter får stadig mindre beslutnings- og handlingsrom, mener Kathrine Kleveland

DEL

Ivar Schou Trogstad forsvarer iherdig EØS-avtalen som et «forutsigbart fundament». Han trekker i tvil at norsk fastlandseksport til EU har gått ned siden 1994, samme året som EØS-avtalen trådte i kraft (Tønsbergs Blad 13. juni).

Siden 1994 har EU vokst fra 12 til 28 medlemmer, så en sammenligning av eksportandelen må nødvendigvis basere seg på de samme 12 medlemsstatene som utgjorde EF/EU i 1994. Det er denne nedgangen SSB-tallene viser (se illustrasjon).

I rene tall har selvsagt eksporten til et mye større EU vokst. Men som Trogstad antyder, vokser den norske eksporten relativt mye mer på andre markeder enn det europeiske. Det er også her framtidas store vekstpotensial ligger.

Får svi for sanksjoner

Uansett om man mener at de vestlige sanksjonene mot Russland er rasjonelle eller ikke, er det et faktum at russiske mottiltak har ført til at norsk sjømatnæring og noen andre næringer har fått lide. Den formidable veksten som norsk lakseeksport og andre næringer opplevde på det russiske markedet fram til 2014 viser samtidig at høyere tollsatser og manglende harmonisering av lovverk ikke er til hinder for vekstskapende handel.

Når Trogstad skildrer EU og EØS som et «forutsigbart fundament» er dette en sannhet med modifikasjoner. EU har ved flere anledninger ilagt en ganske så uforutsigbar (og ulovlig) straffetoll på norsk laks – etter at Norge ble med i EØS.

Internasjonale handelsregler finnes, og de fungerer. Det var ikke EU, men Verdens handelsorganisasjon (WTO), som løste opp i laksefloken. Ved å si opp EØS-avtalen trenger heldigvis ikke Norge å starte forfra. Vi har allerede bilaterale avtaler med EU, og både EU og Norge er med i WTO.

Det mest forutsigbare med EØS-avtalen er at den er i dynamisk utvikling, at EØS-retten har forrang over norsk lov og at politisk valgte myndigheter får stadig mindre beslutnings- og handlingsrom. Nei til EU vil heller ha et fungerende folkestyre enn forutsigbarhet på markedsøkonomiens premisser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags