Politireformen en suksess?

Bildetekst

Bildetekst

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Politiet står overfor tidenes største reform. Politikerne kaller det en nærpolitireform, men medlemmene mine opplever ikke at reformen knytter oss nærmere publikum.

DEL

Mye kan sies om reformen, og det byttes på å skylde på politimestre, Politidirektoratet, justisministeren, opposisjonen og posisjonen når publikum ikke er fornøyde. Av den offentlige debatten er det tydelig at det nærmer seg valg.

Jeg mener at det største hinderet for at politiet skal lykkes i reformen er den økonomiske underfinansieringen. For det oppleves som at politiet skal sentraliseres, effektiviseres og jobbe smartere uten at selve omorganiseringen skal koste penger.

Ingen har klart det før oss, og det finnes ingen forskning som støtter at det er mulig, men politiet skal av en eller annen merkelig grunn klare det likevel.

Underfinansiert? Men er ikke politiet budsjettvinnere?

Mangler 700 millioner

Politibudsjettet har riktignok økt med omtrent 2,1 milliarder, ref. statsbudsjettet, men 1,4 av disse milliardene er flyttet fra Statens pensjonskasse til politiet. Dette er ikke penger politiet kan bruke på å løse samfunnsoppdraget.

Ansvar for pensjonsbudsjettet er en meroppgave for politiet, samtidig som politiet får reduksjon i rammene med begrunnelse i avbyråkratisering og effektivisering.

I samme periode har lønns- og prisstigningen økt med omtrent 400 millioner, så da sitter vi igjen med et reelt pluss på 300 millioner.

Vi skal ifølge statsbudsjettet øke bemanningen med 1000 stillinger, som koster rundt en milliard kroner, dette i tillegg til alle satsingene og økningene som ligger inne i statsbudsjettet. Det vil si at vi mangler 700 millioner kroner i forhold til fjorårets budsjett for å kunne ansette som forutsatt.

80 prosent av politiets budsjetter går til lønnsutgifter (og vi tjener mindre enn statsansatte for øvrig, så det er ikke høye lønninger som er problemet). 10 prosent er husleie og strøm, 8 prosent anskaffelser, og 2 prosent til tolker og straffesaksutgifter. Med andre ord er antall ansatte den eneste måten vi kan regulere utgiftene på. Sør-Øst har landets nest dårligste politidekning, å gå ned på antall ansatte gir enda dårligere tjeneste til publikum.

At politiet er budsjettvinnere ved å få 700 millioner mindre å rutte med er kun logisk for politikere.

Svekket handlingsrom

Rapporten «Virksomhetsanalyse av Politi- og lensmannsetaten», utarbeidet av revisjonsselskapet BDO og Menon Economics på brestilling fra Justisdepartementet som kom ut 1. mai, viser at det er en reell reduksjon i politiets handlingsrom på 30 prosent (426 mill.) under tidenes reform i politiet. Hvordan kan politikerne da hevde at politiet er budsjettvinnere?

Fra mitt ståsted prøver politikerne og politidirektoratet bevisst å gjøre budsjettet så komplisert at det ikke skal være mulig å forstå hva som egentlig skjer.

Politiets Fellesforbund er enig i at vi trenger flere ansatte, men å øke bemanningen med 1000 politifolk vil koste 1 milliard. Selv den beste politimester kan ikke gjøre noe med den kostnaden.

Politidistriktene har i flere år fått effektiviseringskutt som har gått til å finansiere sentrale funksjoner uten at distriktene har fått redusert sine oppgaver av den grunn.

Det er på tide å diskutere hva effektivisering i kroner og øre betyr når hovedkostnaden i politiet er lønn. Det er ikke mulig å ansette flere for mindre penger. Tvert om blir spørsmålet hvor mye mere færre ansatte må gjøre hvis budsjettene skal holdes.

Budsjett er ikke den eneste utfordringen i politiet, men når krybben er tom, bites hestene. Politikerne må snart ta ansvar for sine beslutninger, både i opposisjon og posisjonen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags