Koronaregnestykket

OBOS Nabohjelp har hatt en enorm vekst som følge av koronakrisen

OBOS Nabohjelp har hatt en enorm vekst som følge av koronakrisen Foto:

Av

Verden, Norge og Tønsberg opplever dramatiske tider. Siden årsskiftet har hverdagen endret seg dramatisk for alle. Helsemessig sammenlignes den pågående koronaepidemien med spanskesyken og svartedauden.

DEL

LeserbrevOgså for samfunnet for øvrig er det krisetilstander på alle fronter. Ifølge NAV var 15,4 % av landets arbeidsstyrke registrert som arbeidssøkere per 7. april. Av disse var 10,4 % - eller 291 000 registrert som helt ledige. Og det er alt annet enn vekst og positivitet som preger den bedriftsøkonomiske våren i år.

Ekspertgruppen som ble opprettet av Helsedirektoratet for å gi råd til regjeringen i forbindelse med koronaepidemien konkluderte i sin rapport 7. april at «Koronaepidemien har ført til dramatiske endringer i det norske samfunnet, med meget store samfunnsmessige omkostninger. Foreløpige tall viser at aktivitetsnivået i økonomien målt ved BNP for Fastlands-Norge har falt med 15 prosent fra februar til inngangen av april». NHO er ikke mindre pessimistiske i sine anslag og ser for seg en nedgang i BNP på 8,7 % i forhold til i fjor.

Finanskrisen for drøyt 10 år siden og det økonomiske fallet etter 80 tallets glade jappetid holder ikke lenger som referanse for hvor dramatisk koronasituasjonen er for økonomien. Ekspertene sier vi må tilbake til 2. Verdenskrig og kanskje så langt tilbake som til «de harde tredveårene» for å finne noe å sammenligne med.

Også Tønsberg rammes av krisen. Restauranter holder stengt og det samme gjelder frisører og andre en til en bedrifter – selv om det etter hvert lettes litt på restriksjonene. Russetiden er avlyst og 17. mai toget må i år antageligvis gå i hagen. Alle sommerens festivaler går en høyst usikker sommer i møte. Og kommunens budsjett som allerede før koronakrisen lå an til et underskudd på 45 millioner kroner, ser ut til å bli dramatisk mye større.

Kort oppsummert; krise!
Eller er det ikke noe vi ikke tar med i regnestykket når vi gjør oppsummeringen?

Virksomheter som satser på hjemlevering melder om klondyketilstander med nyansettelser og behov for innleie av ekstrahjelp som resultat. Blomsterhandlere og leverandører til hage- og uterom går så det griner om dagen - og Vinmonopolet melder om betydelig økt omsetning de siste ukene. Det samme gjelder hjemelektronikkbransjen og de som leverer byggevarer til privatmarkedet.

Og selv om restaurant og underholdningsbransjen opplever tøffe tider akkurat nå, så er spørsmålet om ikke de vil ta igjen det meste når restriksjonene lempes på og vi skal feriere i sommer. Utenlandsferie kan vi bare glemme i år – men ferie skal vi ha – og feriepengene skal brukes!

Krevende tider krever umiddelbar handling. Våre politikere snur seg rundt raskere enn de noen gang har gjort og åpner «Norges Pengesekk». Oljefondet pumper milliarder inn i næringslivet for å holde hjulene i gang. Innovasjon Norge ser koronakrisen som en mulighet til å bidra på sin måte og bevilger fem milliarder kroner for å stimulere til «ny aktivitet og hindre unødvendige permitteringer som følge av koronasituasjonen».

Går vi nærmere inn i regnestykket, så må vi også ta i betraktning den omfattende digitale omstillingen som samfunnet har vært igjennom denne våren. Med innføring av nærmest obligatorisk hjemmekontor for de som har muligheten til det, så har vi i løpet av noen uker gjennomført en omstillingsprosess uten historisk sidestykke. Verdien av denne omstillingen er vanskelig å beregne i dagens situasjon, men at vi her snakker om enorme beløp investert i digital kompetanse er hevet over enhver tvil. Dette er en investering som vi nyter godt av allerede nå – og som vil få enda større betydning i framtiden. Koronaepedmien har for OBOS sin del blant annet ført til innføring av digitale årsmøter hos våre borettslag og sameier. Og OBOS appen «Nabohjelpen» – som enkelt setter deg i kontakt med nabolaget ditt om du behøver hjelp – opplever en formidabel vekst. Dette er kun to av mange eksempler på digitale framskritt som er et resultat av den vanskelige situasjonen samfunnet nå står oppe i.

I regnestykket må vi også ta med andre vurderinger som uten tvil har en positiv økonomisk effekt, men som er vanskelig å måle. Dette er f. eks verdien av at færre rammes av andre smittbare sykdommer på grunn av de omfattende karantenebestemmelsene og folks etterlevelse av hygienerådene. Videre vil vi høyst sannsynlig etablere en betydelig oppgradert beredskap mot lignende situasjoner i framtiden. Ikke bare i helsevesenet, men også innenfor øvrige kritiske samfunnsfunksjoner. Også innenfor det private næringslivet vil beredskapsarbeidet i framtiden ta stor lærdom av den tiden vi nå er inne i. Evalueringsarbeidet i ettertid vil bli omfattende og lærerikt - og gi oss verdifull kompetanse og innsikt.

Med andre ord; tar vi med både minus- og plussiden i koronaregnestykket, så skal vi ikke se bort ifra at vi havner på pluss siden. Den grunnleggende økonomiske læresetningen sier at kostnadene kommer før inntektene. Slik er det sannsynligvis i dette regnestykket også.

Så får vi bare håpe at de helsemessige lidelsene blir minimale og at vi er tilbake i normal drift så snart som mulig. Og det siste avhenger av hvor flink du og jeg er til å etterleve myndighetenes råd og restriksjoner.

Artikkeltags