KrF vil melde norsk jernbane inn i EU

Heming Olaussen og Grete Wold

Heming Olaussen og Grete Wold

Av

Hva vil egentlig EU? Hva foreslår Hareide?

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvem skulle trodd at det nettopp skulle bli Knut Arild Hareide som skulle bli EUs fremste jernbaneagent i Norge? Nå møtes han av knallhard motstand fra opposisjonen, og – ikke minst – fra jernbaneorganisasjonene i Norge. Det varsles aksjoner og streiker.

Regjeringa leverte 7. mai proposisjon 101 (2019-2020) til Stortinget. EUs jernbanepakke 4. Tanken var å presse den gjennom allerede før sommeren. Nå stoppes de av et flertall i transportkomiteen (opposisjonen inkl. FrP) som vil utsette saka til høsten.

Hva vil egentlig EU? Hva foreslår Hareide?
EUs jernbanepakke 4 består av seks direktiver og forordninger. Omfattende, og komplisert, som det meste som kommer fra EU via EØS-avtalen. Men grunnleggende betyr dette EU-lovverket at:

■ Den oppsplittinga og konkurranseutsettinga vi har sett av norsk jernbane (Vy, Go Ahead, SJ) vil bli irreversibel. Et nytt stortingsflertall etter valget vil ikke kunne omgjøre konkurranseutsettinga uten å bryte med EØS-avtalen. Dette er så udemokratisk som det går an. Det parkerer folkestyret på et sidespor. Det står direkte i proposisjonen: «Det er også riktig at man i fremtiden ikke fritt kan bestemme at man ikke vil ha konkurranse om offentlig kjøp av persontrafikk eller ikke tillate kommersielle togtilbud» (Prop. 101, s 22).

SAMFERDSELSMINISTER: Hvem skulle trodd at det nettopp skulle bli Knut Arild Hareide som skulle bli EUs fremste jernbaneagent i Norge, spør Heming Olaussen og Grete Wold.

SAMFERDSELSMINISTER: Hvem skulle trodd at det nettopp skulle bli Knut Arild Hareide som skulle bli EUs fremste jernbaneagent i Norge, spør Heming Olaussen og Grete Wold. Foto:



■ Regjeringa overkjører Grunnloven. Ved å overlate tilsyns- og kontrollansvaret for norsk jernbane til EU-organet ERA, bryter man med forutsetningene i EØS-avtalen om at de to partene (EU og EFTA-landene Norge, Island og Lichtenstein) skal være likeverdige – det s.k. «to-pilar-systemet». Tvister mellom pilarene skal løses i EØS-komiteen. Det er dette systemet som gir oss ESA og EFTA-domstolen. I proposisjonen foreslår imidlertid Regjeringa å fravike dette, og overlate kontroll til ERA og tvister til EU-domstolen. I praksis opptrer dermed Norge 100 % på EUs premisser. Norsk jernbane blir innmeldt i EU – uten at folket har fått sagt sitt. Et dolkestøt i ryggen på to folkeavstemminger der folket har sagt nei til EU. I dag er opp mot 70 % av folket mot norsk EU-medlemskap.

Den behandlinga Hareide legger opp til, og konsekvensene av å innføre jernbanepakke 4 er et 4-dobbelt angrep på demokratiet:

■ Ved at en så omfattende og inngripende sak ble forsøkt hurtigbehandlet i Stortinget, midt oppi korona-pandemien. Normale prosedyrer ble forsøkt fraveket.

■ Ved at Regjeringa i praksis melder jernbanen inn i EU, ved å overføre så mye makt og kontroll til et EU-organ, og EU-domstolen

■ Dette gjør Regjeringa uten å hensynta Grunnlovens bestemmelse om suverenitetsavståelse. I flg. Gr.l. § 115 kreves det ¾ flertall for å avgi suverenitet. Professor Christoffer K. Eriksen ved det juridiske fakultet UiO fastslår i en betenkning at myndighetsoverføringa til EU er svært inngripende. Regjeringa vil i stedet bruke § 26, som bare krever alminnelig flertall. Saken er ikke en gang vurdert, slik man normalt gjør i slike spørsmål, av Justisdepartementets lovavdeling. Den konstruksjonen Regjeringa har valgt går til og med utenom EØS-avtalens normale prosedyrer. Kan Stortinget vedta dette overhodet? Avgi suverenitet til en organisasjon vi ikke er medlem av? Vi er faktisk ikke medlemmer av EU!

■ Ved at beslutninga i praksis ikke kan omgjøres, uten å gå i full konfrontasjon mot EØS-avtalen og EU.
Jernbanepakke 4 er unik, også i den forstand at det er første gang Arbeiderpartiets stortingsgruppe har varsla at de vil bruke veto mot et EU-lovverk, slik EØS-avtalen gir adgang til. Hareide, på sin side, uttalte så seint som i 2018 at «vi har nå sagt ja til 11.000 direktiver på vel 25 år, og ikke nei til ett. Jeg tror bevisstheten rundt EØS-avtalen hadde vært styrket i det norske folk om vi hadde brukt retten til å si nei noen ganger» (Aftenposten). Dette hadde vært KrFs store sjanse. Men nå er de i regjering.

Det norske jernbanefolket er i opprør. Det blir aksjoner og sannsynligvis politiske streiker fra de ansatte fram til stortingsbehandlinga. SV støtter disse aksjonene. Vi mener saken er hårreisende udemokratisk. Folket sa nei til EU i to folkeavstemminger (1972 og 1994).

Nå innlemmes vi i EU – bit for bit. Vi krever at saka utsettes, slik at folket kan si sitt i stortingsvalget 2021. Det er vel ett år til. Dersom folkestyret skal ha mening, må folket bestemme. Ikke Hareide og Solberg. Eller EU.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.