Arven etter Bjørneboe: Vi må lære av våre feil for å unngå at de gjentas

BLE IKKE FRIKJENT: Fredrik Fasting Torgersen kjempet i mange tiår for å bli renvasket etter drapsdommen mange mener er bevist feil. I 2015 ble han begravet uten å ha blitt frikjent. Forfatter Jan Mehlum mener vi ikke må slutte å diskutere rettssikkerhet og rettferdighet.

BLE IKKE FRIKJENT: Fredrik Fasting Torgersen kjempet i mange tiår for å bli renvasket etter drapsdommen mange mener er bevist feil. I 2015 ble han begravet uten å ha blitt frikjent. Forfatter Jan Mehlum mener vi ikke må slutte å diskutere rettssikkerhet og rettferdighet. Foto:

Av

Det er verre at en uskyldig blir dømt enn at ti skyldige går fri.

DEL

MeningerOverskriften er ikke tilfeldig. Forfatteren, aktivisten, anarkisten og først og fremst medmennesket Jens Bjørneboe sto i hele sitt liv fram som forsvarer av det lille menneskets kamp mot en ubønnhørlig stat, mot etablissementet og sannheter fastsatt av maktmennesker. Hans mangeårige arbeid for å renvaske Fredrik Fasting Torgersen inngår tungt i dette bildet.

Når Tønsberg og Færder bibliotek nå lanserer et ambisiøst prosjekt der fokus blir rettet mot justismord som fenomen, representerer dette et viktig og mange vil hevde nødvendig bidrag i den debatten Bjørneboe levde og åndet for; det ultimate spørsmål om rettferdighet og rettssikkerhet i et samfunn som vårt. Et spørsmål der svaret aldri må tas for gitt.

Gjennom seks programmer, tre i vårsemesteret og tre i høstsemesteret vil spørsmålet bli belyst gjennom bidrag fra dedikerte fagfolk med så vel teoretisk som praktisk erfaring fra feltet. Saker der fasiten er kjent og justismord faktisk er begått vil bli behandlet med utgangspunkt i spørsmålet om hvordan det kunne skje. Pågående saker der prosessen med gjenopptakelse er igangsatt, men ikke endelig avgjort, vil bli belyst og gransket med kritisk blikk.

Helt fornøyd kan vi aldri bli

Mange spørsmål reiser seg når slike problemstillinger skal tas opp til debatt. En slik tilnærming som berører både ofre, gjerningspersoner og pårørende reiser klare etiske krav. De som på ulikt vis er berørt i alvorlige straffesaker har også en rett til å få sine interesser ivaretatt. Men den retten kan ikke forhindre debatten om selve fenomenet justismord. For vi vet at de har funnet sted og at det ganske sikkert fortsatt vil skje. Vi, det vil si politiet, rettsvesenet og pressen, altså hele det sammensatte og kompliserte maktapparatet, trenger å lære av sine feil for å unngå at de gjentas. Heldigvis befinner vi oss i et samfunn der spørsmål om rettssikkerhet står høyt på agendaen. Men helt fornøyd kan vi aldri bli.

Rettssikkerhet er et komplisert fenomen. Noen ganger er samfunnets krav til oppklaring, dom og straff så sterke at hensynet til det enkelte menneskes interesser skyves til side. Og dessverre finnes det eksempler i vår nære fortid på at dette har skjedd. Derfor må vi ta inn over oss det ufravikelige, men vanskelige dilemmaet; det er verre at en uskyldig blir dømt enn at ti skyldige går fri. Heldigvis er dette en teoretisk konstruksjon; sakene henger ikke sammen. Men det illustrerer utfordringen; bevisbyrden ligger hos maktapparatet, ikke hos den antatt skyldige. Det er ikke alltid lett å fullt ut akseptere hva et slikt skille innebærer.

Debatt skaper bevisstgjøring

Vi som arbeider med og deltar i dette opplegget håper at vi kan bidra til debatt og bevisstgjøring på dette viktige feltet og ønsker velkommen til det første seminaret tirsdag 29. januar på Tønsberg og Færder bibliotek der advokat Cato Schiøtz samtaler med undertegnede under tittelen: Justismord i Norge – også når det motsatt er bevist?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags