Back off!

OM NETTDEBATT: Det har blitt dagligdags kost å bli nedrent med usakligheter og irrelevant dritt for alle som forsøker å delta i det offentlige ordskiftet, skriver Stine-Marie Schmedling.

OM NETTDEBATT: Det har blitt dagligdags kost å bli nedrent med usakligheter og irrelevant dritt for alle som forsøker å delta i det offentlige ordskiftet, skriver Stine-Marie Schmedling. Foto:

Av

Etter å ha vært aktiv i samfunnsdebatt og organisasjonsliv har jeg både opplevd selv og sett at andre aktive stadig blir ramma av urimelig oppmerksomhet.

DEL

MeningerDet kan ha mange ulike uttrykk. En jeg kjenner legger ut en link til en nyhetssak om klima med en kort kommentar om hvorfor. I kommentarfeltet poster en fyr et bilde og skriver: “Her drikker du importert øl og flaskevann. Hvorfor skal vi høre på deg?”

Aktive politikere må logge av i flere dager og rådslå med politiet fordi utsnitt av virkeligheten plutselig deles i vill fart i de bruneste fora. Da jeg kritiserte overdreven plastforbruk i Tønsbergs Blad, kunne jeg lese i kommentarfeltene at jeg lider av hysteri, og den diagnosen best kunne behandles seksuelt. Det har blitt dagligdags kost å bli nedrent med usakligheter og irrelevant dritt for alle som forsøker å delta i det offentlige ordskiftet. PST la fram sin årlige trusselvurdering denne uka, og kan melde om at hets mot de som ytrer seg, og særlig om klima og innvandring, nå er et så alvorlig samfunnsproblem at PST regner det som en trussel mot demokratiet.

Hva gjør det med oss og med samfunnet? Rapportering på politiets nettrapporteringstjeneste og blokkering av profiler i sosiale medier er både selvfølgelig og rutinemessig. Samtidig observerer jeg med uro hvordan andre som mener noe blir behandlet. Jeg er langt ifra en av de som må tåle mest. Tanken på den preventive effekten ordskiftet kan ha er ugrei. Hvem er det som står igjen i samfunnsdebatten? Hvem er det vi mister på veien?

Og ikke minst! Hvorfor er det sånn? Om ikke vi skal skylde på enkelte journalisters blodtåke, kan vi jo i alle fall spørre oss om blodtåka innimellom bidrar i negativ retning. I forrige uke var Dagens Næringsliv på stedet da Jonas Gahr Støre fikk en bot for å mangle billett på t-banen i Oslo. Alle som reiser kollektivt har opplevd det en eller annen gang. Automaten på stasjonen virket ikke, det var ingen kiosk i nærheten å kjøpe billett fra. Eller et eller annet i den duren. En ganske ærlig feil.

Ikke bare faller Dagens Næringsliv for fristelsen for å rapportere direkte fra stedet, men de oppsøker Jonas i Stortingets vandrehall med en drøss med oppfølgingsspørsmål. Blant annet «er du redd for å bli kjent som snike-Jonas nå?» Alvorlig talt, DN, back off! Hva tjente dette til? Bruk tre sekunder til å plassere dere sjøl i et litt større bilde. Oppslag i hyene-stil forventer vi etterhvert av blogger som kjører aggressive kampanjer mot enkeltpersoner. Dagens Næringsliv burde vite bedre.

Et annet eksempel var mediene som koste seg litt for mye fordi «hø hø, Siv Jensen har kjøpt el-bil». Isolert sett ikke noen big deal. Sett i sammenheng med hvordan virkeligheten er for synlige folk, er det verre.

Jeg tror ikke det er noen enkel løsning på dette. Noe av det handler om netthets og hvordan vi skal håndtere det. Men på et annet nivå handler det kanskje om å minne oss selv på at det sitter folk der i andre enden som tar i mot dritten. Derfor vil jeg komme med en vennlig påminnelse om prinsipper for saklighet.

(Her lett omskrevet med mer tilgjengelig språk og tilpasset moderne debattfora.)

1. Hold deg til diskusjonen. Unngå personkarakteristikk, påstander om motpartens motiver eller årsaksforklaring av andres argumenter.

2. Forhold deg til det motparten sier selv at hen mener. Ikke argumenter mot noe du antar at den andre mener.

3. Vær nøytral i beskrivelser.

4. Forsøk å være tydelig. Enkelte bruker utydelighet som en måte å helgardere seg mot mulig kritikk som kan komme siden.

5. Vær ærlig, og ikke plukk ut kun en del av virkeligheten, bare fordi denne delen er den som passer best til posisjonen din der og da.

6. Unngå overdrivelser, skjellsord og enkle emojis som kun latterliggjør eller gir uttrykk for avsky. Bruk hele setninger til å forklare hva du mener.

Til slutt vil jeg oppfordre mediene til å ta et mye større ansvar som modererende kraft i kommentarfeltene, også når de poster sakene sine i sosiale medier. Det er ingen voksne hjemme, og dere kan regne dette som en nabo som ringer og sier fra om at nå må dere komme hjem og ta litt ansvar. Og husk at den beste oppdragelsen er å være et godt eksempel.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags