Svar til Sissel Christensens leserbrev om utstillingen «Hen – flytende kjønn»: Jeg var forvirret og lei meg etter å ha lest TB. Da jeg gikk på utstillingen ble jeg rystet.

Hvordan kan du si at du føler deg rystet over et pronomen hen, og enda mere rystet da du så utstillingen? Du velger å trekke inn at unge i dagens samfunn blir forvirret, men tenk på dem som faktisk føler på akkurat dette å være ett kjønn, men være ett annet innvendig.

Det må være forvirrende, i motsetning til dette du mener skal være forvirrende. Å ha muligheten til å kalle seg for hen eller bytte kjønn kommer ikke til å påvirke de som har det godt med sitt eget kjønn. Det eneste dette påvirker og hjelper er de som er i situasjonen, og dere som enda ikke har klart å gå videre i samfunnet ved å akseptere ulike identiteter.

Det hjelper familier og venner til å forstå hvordan datter, sønn, hen, venn eller foreldre har det. Nå som dette er blitt et tema i dagens samfunn så synes jeg man skal respektere mennesker like mye om de velger å kalle seg han, henne eller hen. Hvert eneste menneske er like mye verdt, og det endrer ikke verdien til et menneske ved å endre kjønn eller være et hen.

La oss ikke undertrykke andre, la oss heller lære å respektere og passe på at alle får samme mulighet til å være nøyaktig den de ønsker å være.

Jeg har selv sett utstillingen, og jeg synes den var helt unik og utrolig.

Les også

Identitet skaper du selv, ingen gud kan gjøre det