Gå til sidens hovedinnhold

Våkn opp Kvinne! Til deg som er mor, søster, tante, venninne, kollega og bestemor!

Artikkelen er over 3 år gammel

Vi er mødrene, tantene og bestemødrene til de som nå tror de frivillig legger seg under kniver for å skjære i underlivet i jakten på en uoppnåelig lykke.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ligger hjemme med nyoperert ben og har god tid til å lese aviser og smugkikke på sosiale medier. I forbindelse med 8 mars i Oslo var selvsagt #metoo hovedparolen men hva mer opptar kvinner anno 2018? Og sannelig, der var det en veldig annerledes og lite bluferdig parole; «la fitta flagre fritt». Ettertenksomhet overtas av et sinne som deretter erstattes av en dyp tristhet. Hva er det dette handler om?

Det handler om at de raskest økende «skjønnhetsoperasjoner» nå er forminskning av de indre kjønnslepper (labia minora) såkalt Labiaplasty. Vi flytter stadig grenser og fokus på hvor vi skal forbedre vårt «utseende».

Alle kvinner har ulike og unike underliv, og mye synes bedre når underlivet nå skal være glattbarbert som hos en prepubertal 10-åring. Dersom trenden med at det perfekte «utseende» på underlivet er et underliv de færreste har men sterkt ønsker seg, vil intimkirurgi-industrien gå enda bedre dager i møte. I tillegg til at Labiaplasty hverken kan garantere bedre selvfølelse, en prins i sengegave eller bedre livskvalitet så kan du risikere varige men og kroniske smerter.

Hva er forskjellen?

Ved å lese litt rundt dette tema er det svært interessant å oppdage at det er en skjør grense mellom de mildeste former for kjønnslemlestelse og intimkirurgi. Er intimkirurgi som Labiaplasty derfor å regne som kjønnslemlestelse? For I Norge er alle former for kjønnslemlestelse forbudt …. Det er like ulovlig å fjerne litt som å fjerne mye.  Den norske legeforening har kommet frem til at; «intimkirurgi ikke kan sammenholdes med tradisjonell omskjæring/kjønnslemlestelse. Dette begrunnes i avgjørende forskjeller i motivasjon for inngrepet og graden av anatomiske endringer inngrepene medfører.» Så det er altså motivasjonen som er med på å avgjøre om det kan betraktes som kjønnslemlestelse.

Pornoindustriens homogene bilde av det perfekte underliv, som spres i rakettfart blant dagens unge menn og kvinner, sammen med intimkirurgi-industriens ønske om flere pasienter skaper dermed, tydeligvis, den «riktige» motivasjon.  

Våre døtre kan oppsøke hvilken som helst av de utallige plastiske kirurger som reklamerer med det perfekte underliv og få utført omskjæring, unnskyld intimkirurgi, på under en time. Det dyrkes en uniformert skjønnhetsreligion med pynteskjæring i unge kvinners underliv som foreløpig siste groteske utslag. Det reklameres det med at «Kvinner kan få seksualiteten tilbake ved hjelp av intimkirurgi». I gamle dager var det helt andre ting en skjæring i underliv som skulle til for en kvinnes nytelse og orgasme.

Kroniske skader gis hjelp

La deg ei avspore av at noen kan ha behov for medisinsk motiverte inngrep. De som har eller får kroniske skader for eksempel etter harde fødsler får faktisk medisinsk hjelp i det offentlige helsevesenet vårt. For det er ikke 40-50 år gamle kvinner med 3 barnefødsler bak seg som står først i køen for Labiaplasty, det er stort sett yngre kvinner, gjerne i alder 20-30 år som er overbevist om at de må justeres. Det er i denne aldersgruppen i Norge i 2018 at Labiaplasty øker mest. Når kjønnskorreksjoner er religiøst basert reagerer vi sterkt, med rette, men fordi det er skjønnhetsindustrien som leder an så er alt i skjønneste orden.

Til og med skaut reagerer vi sterkere på enn medisinsk unødig skjæring i underliv, fordi det er motivasjonen for handlingen som er det viktigste. I Norge er det lov å debattere høylytt og rystes over at noen kvinner velger, utfra sin religiøse tro, å gå med skaut. Derimot er det helt innafor at våre døtre, som har blitt skjønnhetsreligiøse, blir forført til å legge seg under kniven for å få et pent og barnslig underliv. Norsk moral anno 2018?

 Hva skjedde med oss som vokste opp i det sannsynligvis mest likestilte og frigjorte tiåret noen gang, på 70 –tallet. Da både jenter og gutter gikk i blågrå skjorter og snekkerbukser og vi knapt visste hva en BH var før vi selv fikk barn og lurte på hvor vi skulle plassere ammeinnlegget. Jeg vokste opp i ett idrettsmiljø (orientering) hvor jeg som 10 åring sto med kulerunde øyne på ett stort arrangement og så hundrevis av kvinnekropper dusje på rekke og rad i provisoriske utedusjer. De spradet rundt med rumper, bryster og vulvaer i alle størrelser, fasonger, fastheter og aldre. Det var svært fascinerende og enormt lærerikt om kroppens naturlige variasjoner.

Jeg er flau

Jeg er flau. Når var det min generasjons frigjorte kvinner sovnet i timen? Var det da vi oppdro våre barn til å tro at de var spesielle små prinser og prinsesser som kunne lyktes og oppnå akkurat hva de ville, bare de trodde på seg selv. Bare de trente og øvde, finslipte på praktiske og teoretiske ferdigheter og pusset hardt på fasaden. At alt var opp til den enkelte. Eller var det da vi ble slukt i vår tids selvsentrering, selvutvikling og narsissisme. Baksiden av narsissismen er ensomhet, usikkerhet, angst og depresjon. I følge Verdens helse organisasjon er depresjon den største helseutfordringen blant tenåringer i dag. Denne usikkerheten og mangel på livsgnist gjør de unge til lette ofre for ett forvrengt skjønnhetsideal og en aggressiv markedsføring med forestilling om at bare de retter opp den ene eller andre skavank så vil de lykkes.

Vi er mødrene, tantene og bestemødrene til de som nå tror de frivillig legger seg under kniver for å skjære i underlivet i jakten på en uoppnåelig lykke. Jeg har ikke svaret på hva du kan eller vil gjøre, kanskje kan du vise tantebarnet ditt at du har mange rare og forskjellige venninner som kan le av seg selv og sine utseendemessige særegenheter. Kanskje kan du vise barnebarnet ditt at det går an å engasjere seg i annet deg selv. Du kan gå en tur med datteren din og våge å snakke om vanskelige temaer; om kropp og sex, om etikk og moral og vise engasjement som ikke bare handler barnas suksess.

Du kan utfordre ditt eget mot og utrykke din mening. Vær ikke feig og likegyldig. Snakk med de unge. Diskuter, debatter, tål å være uenige.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.