Gå til sidens hovedinnhold

Når kjolene til Erna Solberg er minst like viktig som hva hun sier ...

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjentatte ganger blir jeg spurt: “Er du feminist?” med en litt anklagende undertone. Og før jeg rekker å skyte inn et svar fortsetter personen, “for vi har jo basically like rettigheter alle sammen”. Og avslutter på innpust med: “Dessuten er jo feminister bare sånne høylytte mannehatere som vil at kvinner skal ha menn som slaver.”

Nei? Altså. Det er rett og slett ikke riktig.

Til alle de som spør om jeg er feminist, men ikke hører svaret jeg så gjerne skulle gitt: Feminisme, er ifølge store norske leksikon “en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn”. Sånn, da er det spikra i veggen.

Men når kjolene til Erna Solberg er minst like viktig som hva hun sier. Når menn tjener 100 kroner i timen, men kvinner 85. Når menn har dårligere forutsetninger for å få omsorgsrett for barna sine. Når ⅔ av lederne i Norge er menn. Når det ikke er trygt å reise aleine som jente. Når menn blir latterliggjort for å ikke ta regninga. Når en av ti kvinner i Norge er blitt voldtatt. Når menn er jenter så fort de ikke lenger har steinansikter og et fjell av muskler.

Når menn spiller fotball, og kvinner spiller kvinnefotball. Når unge jenter blir fortalt at de bør slutte å trene fordi det kan hindre dem i å få store pupper. Når en som er erfaren og ei som er løs har hatt sex med like mange, men de har forskjellig tittel på grunn av forskjellige kromosomer. Når prinsesser ikke kan være lykkelige uten en prins. Når det kvinnelige kjønnsorganet fortsatt bare er et mystisk hull for babyer og blod. Når utseende er viktigere enn hva du kan og hva du sier.

Da har vi kanskje basically like rettigheter. Men det betyr ikke at vi kan stoppe å gå i riktig retning. Vi kan ikke stoppe å gå i tog. Vi kan ikke stoppe å ytre oss. Fordi vi er ikke framme ennå.

Jeg blir gjentatte ganger spurt; “Er du feminist?” med en litt anklagende undertone.

  “Ja.” Svarer jeg selvsikkert, og før noen rekker å skyte inn et svar spør jeg:

“Er ikke du?” Og så fortsetter jeg på innpust:

“Du vet at alle er invitert i 8. mars tog? Jeg kan ikke love deg at vi er framme med en gang, men jeg lover deg at du kan sitte på ryggen min om det trengs.”

“Det er forresten ganske viktig også”

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.