«Næmmen, så flink jente du er, da!» (Ja, tenk at jeg klarer å rygge en henger!) 

Lise Marie Sommerstad er spaltist i Tønsbergs Blad.

Lise Marie Sommerstad er spaltist i Tønsbergs Blad. Foto:

Av

Det var tydeligvis helt rått at jeg klarte å plukke ned paller med gaffeltruck, det var jo bare jobben min, og noe jeg gjorde 8 timer om dagen.

DEL

MeningerJeg skjønner at det egentlig er et kompliment, men når du har hørt det litt for mange ganger, er det ikke et kompliment i det hele tatt. Det er tilslørt nedlatende. Sannheten er at for en kvinne, er benevnelsen «flink» mer og mer et giftig eple. Jeg har snart vært i byggebransjen på en eller annen måte i ti år.

Jeg har egentlig aldri hørt noen si til en mann som gjør jobben sin at «Næmmen, så flink gutt du er daaa ...» (Legg gjerne til babystemme, folk gjør faktisk det.)

Det var tydeligvis helt rått at jeg klarte å plukke ned paller med gaffeltruck, det var jo bare jobben min, og noe jeg gjorde 8 timer om dagen. Like rått var det at jeg faktisk visste hvor fugemassen sto.  Jeg møter fortsatt «Næmmen, så flink». Helt sinnssykt, at en faglært murer klarer å holde skjeen riktig vei, OG løfte en mørtelsekk. Er du i stand til å rygge på plass en henger, får du nesten stående applaus. Du er så fryktelig flink.

Jeg forstår det bare ikke! Det har liksom aldri falt meg inn å avbryte folk på jobb for å si «Næmmen, så flink jente du er daaaa!». Det toppet seg fullstendig da en løk presterte å si «Næmmen, så flink jente du er da, som hjelper pappaen din på jobb!» Luringen sto oppreist og kikket opp på meg, mens kollegaen min ved siden av meg, som på ingen måte er gammel nok til å være faren min var høyst uimponert.

Det mest imponerende er, at han påsto det skulle være et sjekketriks. Yep, alle kvinner hadde falt for den» Det er bare noe med begrepet «Flink jente» som er skikkelig giftig. Alle har hørt begrepet flinke piker. Og de kvinnene jeg kjenner som oftest får høre det, er overhodet ikke imponert. De er ikke flinke piker, de er ambisiøse, steinharde damer som jobber hardt, og får til ting. Det er egenskaper vi bør sette pris på.

Hadde de vært menn hadde de på ingen måte forsvare seg. Men siden de er kvinner, er det liksom ikke like greit. De gjør liksom ikke oppgaven sin som kvinne skikkelig. De er ikke flinke piker, de er grepa kvinnfolk, som gjør det som må til for å oppnå det de ønsker. Det er akkurat som at det ikke teller at de både leder bedriften, heier seg hese på fotballkamp med jenter 08, baker den kaka, og går på de foreldremøtene. De er for pliktoppfyllende, og da ofrer de seg selv, og må passe seg. Lar de gubben ta oppgavene som å smøre matpakke og jobbe redusert for å ha mer tid med ungene, prioriterer de vekk familien.

Hvorfor er de ikke et forbilde for døtrene sine? Hvorfor er det ikke bra å gi flatt f*** i hva folk mener, og skape ressurssterkt utgangspunkt for familien sin?  Ingen hadde lettet et øyelokk om en far jobbet mye for å tilby ungene sine alt. Ingen snakker om karrieremenn i negativ forstand. Men for all del, de er jo ikke flinke. Har du noen gang hørt om flink-gutt syndrom? Nei, for det er ikke en greie. Gutter er ikke flinke. De er hardtarbeidende, dyktige, vellykkede, ambisiøse, you name it. De er ikke flinke. Å kalle en kvinne flink, er bare reduserende. 

Er det naturlig å si «Næmmen, så flink gutt du er daa» til en voksen mann? Nei, det er ikke det. Jeg er ikke flink jente, jeg er kvinnfolk for f.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags