Følg maten!

KLIMASMART: Epler fra Telemark og andre kortreiste matvarer er klimasmart. Vi må slutte å sende maten halve jorden rundt før vi spiser den, mener Kathrine Kleveland (Sp).

KLIMASMART: Epler fra Telemark og andre kortreiste matvarer er klimasmart. Vi må slutte å sende maten halve jorden rundt før vi spiser den, mener Kathrine Kleveland (Sp). Foto:

Av

Visste du at hvert fjerde eple som produseres i Norge er dyrket i Gvarv, i vårt fylke? Fikk du med at vi i år fikk kjøpt fargerike og svært gode norske epler til jul?

DEL

MeningerDette har vært etterspurt i flere år, og nå har ny forskning, blant annet på Telefrukt, resultert i metoder som gjør at eplene holder seg lengre. Dermed fikk vi kjøpt norske epler lenger enn før, og 30 tonn norske epler gikk ut før jul. Nye sorter og bedre lagring ga utenlandske epler konkurranse.

LES OGSÅ: Vibeke (24) har jobbet på Statholdergaarden og vært på kokkelandslaget – nå skal hun ta med seg lidenskapen sin til Tønsberg

Følg maten, sa Gro Sandkjær Hanssen fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR på partnerskapskonferansen for Vestfold og Telemark i Sandefjord nylig. Hun brukte mat som eksempel på bruk av bærekraftsmål i arealpolitikk, landbrukspolitikk, produksjon, leveranse, forbrukere, folkehelse, ernæring og matsvinn. Mat kan være en satsing der fylkeskommunen kan sette praktisk politikk og tilrettelegging bak "Verdiskapning gjennom grønn omstilling" for å nå klimamålene.

LES OGSÅ: Inger Torunn gir bort gratis bananer: – Nå maser ikke ungene lenger

Juleeplene fra Telefrukt er et godt eksempel på klimasmart tenkning. Alle skjønner at det er smartere å spise kortreiste epler. Vi må rett og slett slutte å la maten reise jorda rundt før vi spiser den.

Andre eksempler kan være å velge å spise mer norske havre- og byggryn i stedet for importerte linser, ris og soya. Ikke for at alt skal erstattes, men venn deg til å tenke tanken. Vi må velge annerledes i fremtiden om vi skal oppfylle bærekraftsmålene.

LES OGSÅ: Kritiserer «Middag for en hundrings»: – Mye biff og burger, mener Moskvil og vil endre både forbruket og landbruket

Hårete klimamål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for blant annet å bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Vestfold og Telemark fylkeskommune bygger dagens budsjett og planer konkret på sju av FN-målene.

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen trakk fram hårete klimamål da den politiske plattformen for Vestfold og Telemark ble presentert etter valget. Fylkestinget i Vestfold og Telemark har vedtatt at vi skal vi kutte utslipp av klimagasser fra litt mer enn fire millioner tonn CO2 i 2009 til mindre enn to millioner tonn CO2 i 2030.

LES OGSÅ: Her er gjengen som plukker eplene du ikke vil ha selv: – Vi er kjempeglad i kortreiste hager

For å nå det må vi gå fra gode ambisjoner til reelle resultater. Ved å følge maten tar vi noen av de konkrete valgene som gjør at vi vil nå dette: I arealpolitikken må matjorda vernes for å legge til rette for matproduksjon. Det må velges klimasmarte materialer til videregående skoler som blant mange andre yrker utdanner matprodusenter og kokker. Det er mangel på kokker, så flere burde la seg inspirere til å velge restaurant- og matfag.

LES OGSÅ: Vil du spare penger? Her er fire gode middager under 40 kroner – og en kjapp dessert

Fylkeskommunen skal fortsette å oppmuntre til helseriktige valg med blant annet mere frukt og grønt i barnehager, skoler, på institusjoner, ja for oss alle. Maten som skal fram til foredling og seinere til butikk og forbruker må ha gode fylkesveier. Til slutt skal vi kaste minst mulig av maten, men gjerne lage biogass av matavfallet, som bussene kan kjøres på.

An apple a day keeps the doctor away, heter det. Kanskje det gjelder helsa til Moder Jord også. La oss følge maten, og på veien anbefaler jeg gjerne et glass lokallaget eplemost eller et norskprodusert eple!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags