Livsfarlige planer på Borgheim

ADVARER: Denne sommeren har vært en vekker for mange. Med den verste tørken på 70 år, har vi sett med egne øyne hvor sårbar matproduksjonen vår er, skriver Harald Moskvil. Han mener det ikke bør bygges på Borgheim.

ADVARER: Denne sommeren har vært en vekker for mange. Med den verste tørken på 70 år, har vi sett med egne øyne hvor sårbar matproduksjonen vår er, skriver Harald Moskvil. Han mener det ikke bør bygges på Borgheim. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Vi er for grønne tak og trivelige gater - og bygg som kombinerer bolig og næring. Men er det verdt det? Vi sier nei.

DEL

LeserbrevDen siste tiden har vi kunnet lese om Format Eiendom og Veidekkes visjon for et nytt bysentrum på Borgheim - med 340 boliger og nesten 300 arbeidsplasser plassert på jordet sør for Tinghaug. Utbyggingen skal verken berøre utmark, skog eller eksisterende boligområder, arealet skal utnyttes godt og den grønne profilen skal tas vare på, i følge Gaute Tjøm fra Format Eiendom. Det er bare ett problem: Tomta er allerede opptatt.

I dag bor det milliarder av bittesmå levende organismer på jordet sør for Tinghaug. Det er disse organismene og den jobben de gjør som sørger for at jorda her er helt spesiell sammenlignet med den jorda vi tråkker på til vanlig: Den er matjord.

3 prosent til dyrka mark

Å danne et godt lag matjord tar flere tusen år. Her i Norge har vi ikke mye av den: bare 3% av landarealet vårt er dyrka mark, og bare en fjerdedel av denne kan brukes til å dyrke matkorn. I Vestfold produserer vi en femtedel av landets matkorn og en fjerdedel av frilandsgrønnsakene, og det til tross for at bare 4% av matjorda i Norge ligger her. Så god er jorda vår.

Likevel blir den dyrka marka i Vestfold bygd ned i rasende fart. Selv jordbruksarealer som i tråd med Regional plan for bærekraftig arealbruk (RPBA) skal være fredet frem mot 2040, forsvinner. I løpet de 4 første åra i planperioden har sjokkerende 40% av disse jordene blitt omregulert til utbygging. Hvor skal det stoppe?

Jordet sør for Tinghaug har riktignok vært regulert til utbygging siden 2003, men det endrer ikke det faktum at det er snakk om bokstavelig talt uendelig verdifull matjord.

Jord av ypperste kvalitet

Jorda på jordet sør for Tinghaug er av fylkeskommunens klassifisert som høyproduktiv - altså jord av ypperste kvalitet. Og det tar som sagt 1000 år å danne god matjord. Akkurat denne jorda er kanskje enda eldre - det har bodd folk på Nøtterøy siden før bronsealderen, og det var i området rundt Borgheim at de første gårdene på øya ble anlagt. Blir jorda dyrket på ansvarlig vis, kan den fortsette å gi oss mat i uendelig tid. Blir den rasert, får vi den kanskje aldri tilbake.

Denne sommeren har vært en vekker for mange. Med den verste tørken på 70 år, har vi sett med egne øyne hvor sårbar matproduksjonen vår er. I Norge er vi allerede avhengige av å importere over halvparten av maten vi spiser. Det er ingen grunn til å tro at det ikke vil bli vanskeligere å dyrke mat i tida fremover, både i Norge og i landene vi importerer mat fra. Jordvern og matsikkerhet blir viktigere og viktigere.

I den flotte illiustrasjonstegningen Format Eiendom og Veidekke har presentert er det grønne tak og trivelige gater og bygg som kombinerer bolig og næring. Alt dette er jeg og Miljøpartiet De Grønne for. Men er det verdt det? Vi sier nei. Plasseringen er feil. Dette er jord vi ikke har råd til å miste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags