Nøtterøypolitikerne vil ikke si nei til nye hus i åkeren

«Hvis politikerne skulle trekke i bremsen nå, vil det sannsynligvis utløse et erstatningskrav.»

«Hvis politikerne skulle trekke i bremsen nå, vil det sannsynligvis utløse et erstatningskrav.»

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

På Torød kan et jorde på 41 dekar bli til boligtomter, hvis flertallet i hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk på Nøtterøy får det som de vil. De fleste politikerne er enige om at dette området neppe ville blitt godkjent som boligområde i dag, men i kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt for 15 – 16 år siden, er jordet tegnet inn som fremtidig boligområde.

DEL

Leder 

Når eieren nå har lansert sine planer, mener flertallet at det er vanskelig å si nei. Omkampens tid er passert for lengst, mener Venstres Arne Magnus Berge. Utvalgsleder Bjørn Kåre Sevik (Frp) synes utvalget er forpliktet til å følge opp det flertallet i kommunestyret mente da kommuneplanen ble vedtatt.

LES OGSÅ (+): Her kan det komme 57 nye boliger

Stor prisforskjell på boligtomt og potetjorde

Vi ser problemet. Utbyggeren har kjøpt et område som er godkjent for boligbygging og nå vil han komme i gang. Det er ikke så underlig. Hvis politikerne nå skulle trekke i bremsen, vil det sannsynligvis utløse et erstatningskrav fordi det er betydelig prisforskjell på boligtomter og et potetjorde. Og Nøtterøy kommune har mye annet å bruke pengene på.

Likevel er det kanskje litt for enkelt å vise til et 15 år gammelt vedtak, som det viktigste argumentet for å si ja til bygging av de planlagte 57 nye boligene.

LES OGSÅ (+): Kommunen sov i timen: Nå blir det omkamp om området rundt hovedgården

Ikke umulig å skifte mening

Det er alltid mulig å snu, hvis man mener at det som den gang ble bestemt viser seg å være uheldig eller direkte feil. Det er fristende å nevne holdningen til dieselbiler som et eksempel på akkurat det.

I de siste 20 årene har betydelige arealer dyrkbar mark blitt nedbygget, og siden det gamle vedtaket ble fattet på Nøtterøy, har holdningen til jordvern i Norge endret seg vesentlig.

Mindre jord skal nedbygges

Høyre og Fremskrittspartiet hadde lenge en mindre restriktiv holdning enn de andre partiene, men i 2015 ble de med på en innstramming. På slutten av året vedtok Stortinget enstemmig at den årlige omdisponeringen av dyrkbar mark til andre formål, skulle reduseres fra 6000 dekar til 4000 innen 2020. Det er om to og et halvt år.

Store arealer går hvert år med til viktig infrastruktur som veier og dobbeltsporede jernbanelinjer, tiltak det er stor enighet om samfunnet trenger. Særlig når det gjelder jernbane, får vi en kraftig utbygging de nærmeste årene.

LES OGSÅ: Vestfold trenger dobbeltspor, klimaet trenger jernbane

Skal nedbyggingen av matjorda bremses her til lands, er nok boligbygging på det som i dag er åker og eng, noe av det første man bør se kritisk på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags