Det er nok et effektivt landbruk som har skremt vekk fuglene

TALLFEIL: Tallene som stadig nevnes når det gjelder hvor mye som  kan høstes fra disse jordene er feil.

TALLFEIL: Tallene som stadig nevnes når det gjelder hvor mye som kan høstes fra disse jordene er feil. Foto:

Av

Jeg synes Cathrine Palm Spange, Færder Ap, treffer godt med sin artikkel. Hun innrømmer at dette er vanskelig og begrunner det godt med vinklinger fra begge sider.

DEL

LeserbrevNår saker er vanskelige, er det vel ofte slik at faktagrunnlaget er tynt, noe som betyr at frimodige ytringer og personlig synsing fort blir etablerte sannheter og deretter brukt som faktagrunnlag. Man ønsker jo å skaffe seg dette grunnlaget.

LES OGSÅ: Når dere eksploderer i raseri over valg den enkelte lokalpolitiker tar – vit at det er vanskelig for oss

Feil tall

På et møte i regi av Naturvernforbundet, på Prestrud Gård i forbindelse med utbygging av Borgheim Vest, falt det en uttalelse fra en lokal gårdbruker at man kunne forvente en kornavling på Borgheim Syd på 30-70 tonn. Disse tallene har jeg senere sett ved flere situasjoner der jordkvaliteten på Borgheim Syd er omtalt. Vi kan dokumentere at jordet på Tinghaug kun gir ca 300 kg pr. Mål, dvs.14 tonn på våre 46 mål.

LES OGSÅ: Eierne av Borgheim Syd-jordet: – Vi trodde ikke i vår villeste fantasi at politikerne skulle snu

Når det gjelder vipa, er det riktig at den er nesten borte. Nå tror jeg ikke det er nedbygging av dyrket mark er hovedårsaken, det er nok mer komplekst enn som så. Vipa er en trekkfugl, den overvintrer i syd-Europa og vest-Asia. Den kommer hit tidlig i mars.

Vipa er svært stedbundet, den kommer tilbake til samme jorde/sted år etter år. Ungfugl kommer tilbake der den er født, dersom forholdene er ok. Vipas biotop er åpne områder med kortvokst vegetasjon. Den henter all føde fra bakken. Den spiser sniler, mark, biller og andre insekter. Sniler er det mye av på Tinghaug-jordet, noe som vanskeliggjør grønnsaksdyrking.

LES OGSÅ(+): Flertallet stemte mot å bygge ned jordene: – Rent personlig oppleves dette som en seier

Den gang tok det tid

I 1967 var jeg 10 år og fikk beskjed av min far å koble slodden på traktoren og starte våronna på Tinghaug. Traktoren var en liten MF uten hytte, slodden var 2,5 meter. Jobben tok 10-12 timer. Det gikk ikke lang tid før en vipe fløy opp foran traktoren med kjappe vingeslag og høylytt skrik fløy den foran meg i 20-30 m avstand.

Neste gang jeg kom tilbake til det samme stedet der vipa hadde fløyet opp, var jeg på vakt og fant fuglen liggende på redet rett før den fløy opp. Jeg stoppet traktoren, fant to pinner og gikk bort til redet og merket hvor det lå. Hun skrek og bar seg men roet seg fort da jeg satte meg på traktoren og kjørte videre. Da jeg kom tilbake lå hun på eggene og brydde seg ikke lenger. Jeg mener å huske at vi på det meste hadde 3 vipereir på Tinghaug.

Stadig effektivisering

Vi går frem til slutten av 80-tallet. Tinghaug skal sloddes igjen, Det tok nå tre timer. Traktoren er stor med en tykk søyle av mørk eksos ut av pipa, slodden er 6-7 m bred. Det er travelt, vi skal rekke over flere hundre mål. Jeg tror fortsatt at hensynet til vipa lå hos den norske bonden, men nå er det mest utenlandsk arbeidskraft som er iferd med å overta, store maskiner, høy effektivitet.

Så går vi frem til ca år 2000, traktoren er enda større, alt gjøres i en operasjon, slodding, harving, såing og til slutt tromling, det tar 2 timer. Alltid travelt bak rattet. Hvor ble det av hensynet til vipa? Alle forsøk vipa gjorde på å etalblere seg et rede ble ødelagt av vårt moderne høyeffektive og industrialiserte landbruk.

LES OGSÅ(+): Gledelig at AP har snudd i Borgheim-saken

Farvel til sandloen

Hjemme på gården hadde vi alltid grønnsaker. Her hadde vi i mange år en sandlo som hekket. Den er litt mindre enn vipa, men nær beslektet. Vi tok vare på denne fuglen på samme måte som vipa på Tinghaug. I ca 2005 leide vi ut arealene til salatdyrking. Et av de første årene vi leide ut, stoppet jeg en stor traktor med stor slodd. Jeg sa han måtte ta hensyn til sandloen som jeg visste var i rugefasen.

Sjåføren trakk på skuldrene og sa han ikke forsto språket. Etter 45 minutter var traktoren ferdig på jordet, den hadde ikke stanset en eneste gang, og jeg innså at nå vil jeg aldri se noen sandlo her igjen. (Jeg vil presisere at dette er ingen kritikk av utenlandsk arbeidskraft, som vi er 100 prosent avhengig av i vårt industrialiserte landbruk.)

Så kjære Cathrine Palm Spange, det er nok ikke nedbyggingen av dyrket mark som har ført til at vipa er borte, men snarere det industrialiserte landbruket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags