Langøya – mye mer enn deponering

TILBAKEFØRES: NOAH bruker gipsen fra behandlingsprosessen til å gjenoppbygge Langøya etter hundre år med steinbrudd. Øya restaureres slik at den igjen kan brukes av allmennheten, skriver Tove Stuhr Sjøblom.

TILBAKEFØRES: NOAH bruker gipsen fra behandlingsprosessen til å gjenoppbygge Langøya etter hundre år med steinbrudd. Øya restaureres slik at den igjen kan brukes av allmennheten, skriver Tove Stuhr Sjøblom.

Av

Ambisjonen er å utvikle Langøya til en attraktiv destinasjon i Vestfold- og Telemarksregionen – rehabiliteringen av Langøya er et gedigent og kompetansekrevende prosjekt.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Håvard Solli Andreassen stiller i Tønsberg Blad 11. mai spørsmål om NOAH gjør noe for å utvikle sirkulære løsninger eller minimere avfallsmengden som går til deponering.

NOAH stabiliserer og nøytraliserer farlig avfall til gips og lagrer produktet i deponier på Langøya. Prosessen tar miljøfarlige stoffer, skadelige metaller og salter ut av kretsløpet og sikrer at de ikke skader mennesker eller naturen. De blir kjemisk låst i gipsen og fysisk beskyttet i stabile kalksteinsdeponier.

Trygg behandling

NOAHs aktivitet gjør at miljøfarlige stoffer fra gassrensing etter brenning av husholdningsavfall i varmeanlegg behandles trygt. Vi bruker restene til å nøytralisere syre fra norsk industri. Industrien unngår dermed å slippe syre ut i vassdrag eller sjø, og norske kommuner er ikke lenger er avhengige av tidlige tiders søppelfyllinger.

Til spørsmålet fra Andreassen – ja, vi jobber med muligheter for gjenvinning av salter og tungmetaller. Jeg vil starte med å si at noen tungmetaller ikke skal gjenvinnes – de skal tas ut av kretsløpet og sikres. Eksempler på dette er kvikksølv og bly. Andre metaller og salter har verdi i industriprosesser, og det vil være bra om de kan inngå i et sirkulært kretsløp. Det er teknisk mulig å fjerne tungmetaller og salter, men fordi de er i lave konsentrasjoner er det dyrt og kan i dag ikke konkurrere med jomfruelige råvarer. Vi jobber for å utvikle teknologien, men det er krevende å finne kommersielle løsninger.

Investerer millioner

Gjenvinning av salter og tungmetaller vil kun marginalt redusere behovet for deponivolum. Betydelig reduksjon av deponibehov krever gjenbruk av gips; for eksempel som tilslag i sement. Det krever at gipsen renses til tilstrekkelig lavt innhold av salter slik at sementkvaliteten er god nok.

Gjenværende spor av tungmetaller er ikke en utfordring så lenge gipsplater eller sement er i stabil bruk. Men det er ikke en enkel løsning, for vi har da i praksis flyttet deponi inn i husene vi bygger, og skjøvet risikoen for feil håndtering til endt levetid om noen tiår. Strengere krav til produkter som begrenser innhold av tungmetaller vi jo kunne gjøre det enklere å utvikle sirkulære verdikjeder.

NOAH invester millioner av kroner hvert år på forskning og utvikling av teknologier for bærekraftig infrastruktur for fremtiden. Et av våre spennende prosjekter utforsker muligheten til å stabilisere flyveaske fra forbrenningsanleggene med CO2. Vi låser da rester fra forbrenning av husholdningsavfall og CO2 i ny kalkstein; som jo er en permanent lagring av CO2. Igjen er dette en teknisk mulig løsning, men krever optimalisering av teknologi og en robust kommersiell modell.

Gjenoppbygger land

NOAH bruker gipsen fra behandlingsprosessen til å gjenoppbygge Langøya etter hundre år med steinbrudd. Øya restaureres slik at den igjen kan brukes av allmennheten. Ambisjonen er å utvikle Langøya til en attraktiv destinasjon i Vestfold- og Telemarksregionen – rehabiliteringen av Langøya er et gedigent og kompetansekrevende prosjekt.

Så til Andreassens spørsmål om samfunnsansvar kun er å deponere, eller gjøre noe med det? For NOAH er det samfunnsansvar å ta hånd om restene av industri- og husholdningsavfall på en sikker måte, og å delta i utvikling av stadig bedre løsninger.

Artikkeltags