Fallet i oljeprisen

Artikkelen er over 5 år gammel

Oljeprisen faller. Daglig kommer det meldinger om nedskjæringer i medarbeiderstab og investeringer i oljeindustrien. Og prisfallet har skutt fart etter at 2015-budsjettet, som finansminister Siv Jensen (Frp) skal presentere i overmorgen, gikk i trykken.

DEL

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er raskt ute med å annonsere sine forventninger om bedre rammevilkår og minner om at redusert lønnsomhet i næringen vil få store ringvirkninger i norsk arbeidsliv og økonomi. Som et ledd i beredskapen vil oljenæringen ha omkamp om Lofoten og Vesterålen, for å veie opp for økende usikkerhet når det gjelder Barentshavet og andre leteområder langt til havs og på store dyp.


Man får tro at både næringsinteresser, økonomer og politikere også kaster et blikk i bakspeilet i den forestående debatten om prisfall og mottiltak. Prognosene peker mot en nedgang i oljeinvesteringene rundt 10 prosent neste år – etter en årlig økning på nesten 9 prosent de siste tre årene. Trekkes linjen tilbake til århundreskiftet, ser man en sterk, sammenhengende vekstperiode. Og oljeprisen har i samme tidsperspektiv hatt et ”dramatisk fall” minst én gang i året, noen av dem langt dypere enn det nåværende.
Men årsakene til prisfallet blir selvsagt en nøkkelfaktor i spørsmålet om mottiltak. Denne gangen pekes det på ulikartede forhold som USAs sterke gassproduksjon og ditto suksess med skiferolje, svakere etterspørsel fra de store land i Asia og at produksjonen i Libya har kommet i gang igjen. I sum kan dette peke mot en langvarig virkning på prisen. Men igjen: Det dreier seg om et fall fra historiske høyder og, mest sannsynlig, en utflating på historisk sett høyt nivå.


En medfølgende utflating i den særnorske lønns- og kostnadsveksten, vil i seg selv være en fordel for næringer og arbeidsplasser utenfor oljesfæren og ellers dempe presstendenser i økonomien. Siv Jensen kan lese sin finanstale uten å varsle økt oljepengebruk. Slik det foreløpig fortoner seg, vil det holde med å forsikre om at Finansdepartementet og regjeringen følger utviklingen nøye og vil ha kriseplaner i beredskap – og for øvrig henvise til trontalens ord sist uke, om at oljevirksomheten ikke lenger vil være motoren for økonomisk vekst.

Fra kravlisten
Vi anbefaler at folk skal smile, men krever ikke at de skal smile til IOC, presiserer IOC-direktør Christophe Dubi. IOCs utfordring er vel å oppdage forskjellen på smil og gapskratt.


«Det dreier seg om et fall fra historiske høyder og, mest sannsynlig, en utflating på historisk sett høyt nivå.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags