Tønsberg i støpeskjeen

«Skuer vi 30 år tilbake i tiden, lyste fortsatt sveiseflammene på Kaldnes mek.»

«Skuer vi 30 år tilbake i tiden, lyste fortsatt sveiseflammene på Kaldnes mek.»

Artikkelen er over 5 år gammel

Arbeidet med byplanen for Tønsberg er i full gang – og ideene flommer. Barna vil ha bystrand, næringsdrivende ønsker seg naturligvis flere næringsarealer og arkitektene foreslår nye bruer, badeland, konferansehoteller og byparker.

DEL

I dag kan du for eksempel lese om mulighetsstudien for Stensarmen, som lanserer enda flere tanker om byutvikling. For mange virker det sikkert overveldende, og enkelte lurer sikkert på hvordan det skal gå med Tønsbergs småbysjarm.


Vi tror ikke den er i akutt fare, og mange av ideene som lanseres blir det sikkert ikke noe av, eller de blir byttet ut med helt andre underveis. Men det som er sikkert, er at Tønsberg kommer til å forandre seg kraftig i årene som kommer. Det er for så vidt ikke noe nytt. Skuer vi 30 år tilbake i tiden, lyste fortsatt sveiseflammene på Kaldnes mek. Ikke en boligblokk var å skue. I 1990 åpnet den første bryggerestauranten, «Havariet». Det var nye tider – da også.


Innbyggertallet i og rundt Tønsberg har økt i flere år, og kommer til å øke enda mer fremover. Den utviklingen må byen møte. Det trengs arbeidsplasser, boliger, omsorgsinstitusjoner, skoler, kulturtilbud, rekreasjonsområder og veier. En byplan er et godt styringsredskap for at denne utviklingen og forandringen kommer dem til gode som bor og arbeider her. Da er det viktig at politikerne får vedtatt en god plan, og at de evner å følge den, og ikke ustanselig avviker for å tekkes en særinteresse her eller der. Og etter hvert som nye byggeprosjekter lanseres, må de også skjønne hvordan de faktisk kommer til å se ut og hvordan de vil harmonere med resten av byen.


I dagens avis sier Magnus Jørgensen, som er prosjektleder for mulighetsstudien for kanalområdet, at bebyggelsen på Stensarmen er uten arkitektoniske kvaliteter. Det har han nok rett i. Arkitektur var neppe det sentrale etter hvert som næringsområdet vokste fram.


Men også i områder der arkitekturen har vært vesentlig, finnes mange eksempler på at den arkitektoniske kvaliteten er høyst diskutabel. Det ferskeste eksempelet er Færder videregående skole. Sluttresultatet overrasket flere av politikerne som har vært med på å godkjenne planene. Det bør de ha lært av, og den lærdommen bør brukes når hovedlinjene – og etterhvert detaljene – for det fremtidige Tønsberg meisles ut.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags