Neste stopp er Schelle!

SCHELLE: For oss lokalkjente er feil uttale av stedsnavn en kilde kun til ergrelse, men for de mange nye landsmenn som er flittige brukere av bussen, er det en direkte kilde til feiluttale, skriver Ingeborg Åstrali.

SCHELLE: For oss lokalkjente er feil uttale av stedsnavn en kilde kun til ergrelse, men for de mange nye landsmenn som er flittige brukere av bussen, er det en direkte kilde til feiluttale, skriver Ingeborg Åstrali. Foto:

Av

Man forsøker så godt man kan å leve miljøvennlig også her på Revetal, må vite.  Stadig flere av oss tar derfor bussen til Tønsberg. I vissheten om at vi dermed yter vår lille skjerv til mindre forurensing, setter vi oss godt til rette i behagelige stoler for å nyte utsikten over kremen av fruktbart norsk jordbrukslandskap - etter å ha blitt hilst velkommen av en  hyggelig sjåfør. Man aner fred og ingen fare…

DEL

MeningerSå våkner man brått. Damestemmen som varsler ”neste stopp” er klar og tydelig; og 50 år gamle minner om mitt første møte med lokale stedsnavn dukker opp i erindringen.

På vår første kjøretur til Revetal dukket de opp på skiltene: Rånerudåsen, Svinevold, Meskumski – og til slutt Revatal. Ja, stedet het Revatal med to a-er opprinnelig, (blant de innfødte uttalt Rævatal) Du verden, så fæle navn!

LES OGSÅ: Venstre-Suzy mener Tønsberg trenger en helt spesiell plan for å gjøre kloke valg

Dette var i sjekkheftenes tidsalder, og man måtte signere med sted på sjekkene. Min ble signert med Revatal i en av de finere magasiner i Oslo, og uttrykket i ansiktet hos den fornemme kassadamen da hun leste Revatal – signaliserte med all tydelighet at den slags kunder var ikke særlig velkomne hos magasinet Molstad. Aller nådigst fikk jeg pakken – og gikk med en følelse av at jeg nok kom fra slummen i hennes øyne.

Plutselig en dag var skiltet utenfor posthuset endret til Revetal. I det stille hadde man altså lagt til rette for at i alle fall vi mange innflyttere kunne føle oss litt mindre flaue over å oppgi bosted. Dette med ”vanens makt” har hatt sin virkning også når det gjelder disse mindre pene stedsnavnene – og takk for det.

LES OGSÅ: Skal det være en tur til Fisebukta? Eller vil du helst til Spermbanken?

Radbrekking

Men ett sted går grensen, kjære fylkeskommune! Den går ved direkte radbrekking av lokal stedsnavnsuttale. Da jeg for et par år siden opplevde dette for første gang, tok jeg opp saken med damen i informasjonsskranken på Tønsberg rutebilstasjon. Jeg trodde de hadde gitt en eller annen praktikant med dårlig norskuttale i oppgave å lese inn stoppestedene. Men, nei da. Den rivende tekniske utviklingen hadde gjort sitt inntog også hos busselskapet: Dette var en elektronisk talestemme!

LES OGSÅ: Vestfolds høyeste fjell har fått nytt navn

Når datakunnskapen om kort tid nå gjør oss i stand til å sitte på månen og sms-e med jordboere uten særlig forsinkelse i tid, burde det være mulig å programmere den elektroniske bussdamen riktig. For oss lokalkjente er dette en kilde kun til ergrelse, men for de mange nye landsmenn som er flittige brukere av bussen, er det en direkte kilde til feiluttale.

LES OGSÅ: Sliter vi ut merkenavnene Jarlsberg, Færder og Oseberg?

Nå skriver vi 2020 – og fortsatt forkynner damen: ”Neste stopp er Freeeste”. Man sitter og gruer seg til neste stopp: Schelle. Kommet inn i byen, får man med seg ut den siste verbale forurensingen : Farmandsveien, (med trykk på mand i stedet for første lange a ). Bjørn Farmand, sønn av selveste Harald Hårfagre, bør man ikke tråkke på tærne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags