Vi har vært stolte av å ha små lønnsforskjeller

IKKE BRA: Det tar seg ikke ut at sjefen får veldig godt betalt når det samtidig oppfordres til nøkternhet på alle områder, skriver Kristian Aanderaa.

IKKE BRA: Det tar seg ikke ut at sjefen får veldig godt betalt når det samtidig oppfordres til nøkternhet på alle områder, skriver Kristian Aanderaa.

Av

Dyktige ledere er svært viktige, også i offentlig sektor. Mange mener at høye lønninger og andre ekstrautgifter med ledere kan forsvares dersom enheten drives på en bedre måte.

DEL

LeserbrevOg motsatt at det ikke er noen grunn til å ha spesielt gode avtaler for ledere dersom et slikt lederskap ikke fremmer fellesskapets interesser. Dessuten er det mange som mener at store forskjeller på lønninger i et land ikke er av det gode.

LES OGSÅ:– Plutselig falt ordreinngangen. Vi innfører firedagersuke, og vurderer nedbemanning

Liten lønnsforskjell

I Norge har det, sammenlignet med andre land, vært liten lønnsforskjell mellom de som er på inntektstoppen og folk som har mer vanlige lønninger. Dette har vært noe vi har vært stolte av og som mange rundt omkring i verden misunner oss. Mindre økonomiske forskjeller mellom folk har gjort at vi bor i et land som rager høyt opp på statistikken for et godt fellesskap. Mindre forskjeller fremmer også mer velfungerende næringsliv, også sett i forhold til andre land.

I offentlig sektor har lønningene og andre godtgjørelser for ledere økt mye de siste årene (betydelig mer enn i det private næringslivet) uten at fellesskapet har hatt glede av det. Snarere tvert imot.

LES OGSÅ: Skal lærere og sykepleiere jobbe uten lønn resten av året?

Alle må være nøkterne, men ikke jeg

Det tar seg ikke ut at sjefen får veldig godt betalt når det samtidig oppfordres til nøkternhet på alle områder. Det kan for eksempel være pinlig for en etat eller en kommune når de ikke har råd til å ansette nok folk i et sjukehjem, men betaler lederne svært så godt. For å unngå kritikk bruker man heller litt kreative løsninger. Eksempel kan være bonus av forskjellig slag, også når man slett ikke fortjener noen bonus, usedvanlig gode pensjonsrettigheter, full lønn i et par år ekstra ved avsluttet arbeidsforhold, å få dekket utgifter til advokat dersom man får en sak mot seg osv. Slike rettigheter ligger langt unna det folk flest kan håpe på.

LES OGSÅ: Lederlønninger på ville veier

Jeg vet ikke om vitenskapelige undersøkelser om hvordan svært gode økonomiske betingelser påvirker hva slags folk som søker lederstillinger i stat og kommune. Heller ikke hvor godt de lykkes i jobben. Men i det private næringslivet er det blitt forsket på dette. I en større amerikansk undersøkelse ble aksjeutbytte i bedrifter vurdert sammen med de økonomiske betingelser som ledere hadde. Det viste seg da at i de bedriftene som var rausest med lønn og andre former for godtgjørelser til sjefene sine, ikke var de bedriftene som ga mest aksjeutbytte til eierne. (Se forskning.no. Anne Lise Stranden: «Slik unngår bedrifter grådige ledere» Mandag 30. juni 2014.)

Høye lønnninger - grådige folk

Jeg har lest et sted at unormalt høye lønninger tiltrekker seg grådige mennesker og det stemmer godt med forskningen som ble utført i Amerika. Dyktige mennesker tiltrekkes først og fremst av utfordringer og anerkjennelse.

Som eksempel på hvor galt det kan gå er det fristende å nevne tidligere Tjøme kommune. Kommunen var svært så ivrig etter å få tak flinke medarbeidere og den lille kommunen fristet med mye bedre økonomiske betingelser for ledere enn det som vanlig er i en kommune. Resultatet er vel ganske tydelig for dem som følger med i lokalpressen.

Bør være mest opptatt av jobben

Vi får altså ikke de beste lederne ved å tilby dem høyere lønn enn det som er vanlig i en yrkesgruppe. Kanskje vi får dyktige mennesker ved å gå kraftig ned i lønnsbetingelsene? Så enkelt er det ikke. Ingen liker å tjene mye mindre enn de som det er naturlig å sammenligne seg med. Egentlig er det vel best at ledere er opptatt av jobben og bruker kreftene sine der framfor å krangle om lønn.

Det smarteste ville etter min mening være at kommunene ikke konkurrerte seg imellom med hensyn til lønn til ledere og andre godt betalte medarbeidere. Dette kunne ordnes ved at Kommunenes Sentralforbund kom med veiledende satser for de som tjente mest i kommunene. Gradvis kan vi da la inflasjonen redusere de økonomiske forskjellene.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags