Markens grøde

Trine Rønning

Trine Rønning Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Markens grøde» av Knut Hamsun er fortellingen om nybrottsmannen Isak Sellanraa som bygger et hjem i villmarken, et hjem hvor alt vokser, mennesker, dyr og grøde.

Isak Sellanraa er et menneske som styres av elementære livsbehov, og jeg siterer fra boka: « Han vandrer i blåbærlyng og tyttebærlyng, i den syvtakkede skogstjerne og i småbregner når han stanser hist og her og graver med et jærn i jorden finner han her muldjord og der myr, gjødslet av flere tusen års løvfall og rotten kvist. Mannen nikker og her slår han seg ned, jo det gjør han, slår seg ned.»

Med landbruk bosatte menneskene seg med et ønske om å skape noe for seg selv i en tid det ikke var gitt at maten stod på bordet.

Etter hvert ble landbruket oppfattet som den økonomiske ryggraden i samfunnet. Både første og andre verdenskrig viste oss det livsnødvendige i nasjonal selvberging innenfor landbruk. Er selvforsyningsgraden i dag på et forsvarlig nivå?

Sett i lys av koronakrisen og nedstenging av landegrensene kjente vi litt på dette. Vi så tendenser til tomme hyller på grunn av hamstring de første dagene. Nasjonal selvberging er igjen et viktig tema som bør debatteres.

På 50-tallet kom et lovverk som påla Norge å ha lager av matforsyninger tilsvarende et års krigsforbruk. På 70-tallet fikk økt nasjonal matproduksjon fornyet fokus. Vi fikk da et oppsving som gjorde at vi på 90-tallet var tilbake på samme nivå som under andre verdenskrig. Men så snudde dette og beredskapslageret er i dag blitt halvert og er fortsatt nedadgående.

Årsaken er politisk sammensatt og det må sees i sammenheng med innføring av EU/EØS-direktiver. Vi har tidligere vært utsatt for blokader og når krisene rammer oss og matimport blokkeres så er vi prisgitt det vi selv kan produsere. I dag importerer Norge omkring 60 % av maten vi spiser. Ikke imponerende. Samtidig vet vi at gårdsdrift stadig legges ned. Det positive er at vi i det siste har sett en økende etablering av gårdsbutikker, og vi bør støtte disse og verdsette norsk lokal mat.

Jeg vil gi en stor honnør til bøndene som står på og tenker nytt, og vi må legge til rette for nydyrking framfor nedbygging av livsviktige jordarealer. Det holder ikke å basere seg på en så stor andel av matimport. Vi må selv sørge for en forsvarlig selvforsyning for å kunne sikre oss mot framtidige kriser.

La oss videreføre vår lange tradisjon innen landbruk.

Avslutningsvis tillater jeg meg i denne sammenheng å minne om en annen kjent roman av Hamsun, nemlig «Sult».


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags