Maten på institusjoner er av stor betydning og her burde Norge skjerpe seg

KVALITET: Maten på institusjonen er av stor betydning og her burde kanskje Norge skjerpe seg en smule og få et bedre faglig grep på produksjonen samtidig som yrkesstoltheten kommer er til synet. Maten lages best på den enkelte institusjon. Av fagfolk, skriver Per Rosenblad Brun, som har tatt disse bildene på en institusjon i Sveits.

KVALITET: Maten på institusjonen er av stor betydning og her burde kanskje Norge skjerpe seg en smule og få et bedre faglig grep på produksjonen samtidig som yrkesstoltheten kommer er til synet. Maten lages best på den enkelte institusjon. Av fagfolk, skriver Per Rosenblad Brun, som har tatt disse bildene på en institusjon i Sveits. Foto:

Av

Man skal leve godt helt til man dør.  Ikke bare eksistere til man dør.

DEL

MeningerDet ble skikkelig rabalder da de serverte noe de kalte Får i Kål på et sykehjem i Horten. Til stadighet er det rapporter om maten på institusjonene og verdien av maten som serveres. Det legges mest vekt på pengeverdien har jeg inntrykk av. Blårussmodellen. Hvis det er riktig, så produseres det mat i Tønsberg som kjøres helt opp til Hallingdal. Fersk mat kan vi ikke snakke om, men oppvarmet mat til de som har bygget landet. En kommunal eller statlig matproduksjon à la Fjordland.

Fjordland er slik som gressenkemenn og enslige tyr til når man ikke har tid eller lyst på å lage maten fra grunnen. Utviklingen går dessverre i retningen av fabrikkmat. I min tid fra hotellkjøkken, ble maten produsert fra slakt til ferdigprodukt. Fag og yrkesstoltheten stoltheten var der.

Det er også stadig krangel om såkalt privatisering og sentralisering av kjøkkentjenesten på institusjoner. I Sveits som jeg kjenner godt til, der er driften på den alders og sykehjemmet som min svigerinne bor på inndelt i en hotellavdeling og er medisinsk avdeling. Hotellavdelingen tar seg av kjøkken og servering. Den medisinske avdelingen tar seg av den medisinske delen av driften. Det er vel noe søkt at i Norge skal sykepleiere og hjelpepleiere stå for matserveringen også. Nå snakker vi om driften der gjesten stort sett greier seg selv. Kommer man over på de tyngre avdelinger, pleieavdelingen endrer bilde seg. Årsaken i Norge er vel at gjesten/pasienten har en så mye dårligere allmenntilstand før de kommer inn på et alders og sykehjem. I Sveits er det vanligere å få en hybel eller leilighet når man enda er oppegående, men ønsker beskyttelse, trygghet og sosialt samhold.  Da er vi på Midtløkken modellen i Tønsberg som er et praktfullt tilbud til de som er enslige og hvor kreftene avtar.

Maten på institusjonen er av stor betydning og her burde kanskje Norge skjerpe seg en smule og få et bedre faglig grep på produksjonen samtidig som yrkesstoltheten kommer er til synet. Maten lages best på den enkelte institusjon. Av fagfolk.

10.7. var vi på institusjonen Sonnengarten ved Zurichsee. En av beboerne fylte 90 år og da fikk hun bestemme menyen denne dagen.

1- Salat selvsagt.  2- suppe (buljong). 3. Kylling i karri med stekt banen, ananas, fersken og ris. 4. Dessert friske frukter. 5. Kaffe eller te. Har du gjester med så koster menyen CHF 20.- (nok 170.-) Det serveres vann til maten da stedet ikke serverer alkohol.

Stedet er en stiftelse. Min svigerinne har bodd her noen år og hun søkte om plass på dette stedet og fikk en liten leilighet med stue, sovealkove, kjøkkenkrok, gang og bad. Balkong. Hun må selv betale og rom med fullpensjon og alle kulturelle aktiviteter koster ca.: CHF 6.000.- per måned (51.000 norske kroner eller 612.000 kroner i året).  Den medisinske delen, der bidrar den obligatoriske Kranken kasse og Kantoner i forhold til den kategorien funksjonshemning du har.  I Norge dekker man oppholdet ved å ta 85 % av inntektene etter at skatten er betalt. Resten betaler det offentlige. Prisen per år for et opphold i Norge ligger vel på 8-900.000 kroner. Fordelen med Norge er at der må du ikke tenke på hvor mye lønn du har. Sosialstaten betaler. I Sveits der må du ta mer ansvar og tenke på din alderdom. Har du formue så må den også brukes.

Men matens innhold, variasjon, sunnhet, servering og det sosiale rundt måltidene, da ligger dette på ledelse og ansatte. Hvem skal prioriteres. Beboer eller ansatt. Måltidene på denne institusjonen serveres med frokost fra 0800-0900, Middag fra 1200–1400 og aftens fra 1800–1900. Rommene har egne små kjøleskap så ønsker man litt ekstra kan det kjøpes inn og has på rommet.

Dette er et eksempel, det finns selvsagt variasjoner i Sveits som i Norge. Man skal leve godt helt til man dør.  Ikke bare eksistere til man dør.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags