Skolemat for sunne unger

JA TIL SKOLEMAT: Ernæring og læring henger sammen, og et sunt brødmåltid, melk og frukt når barna kommer til skolen, vil gi en god start på dagen, skriver Tone Lind Jørgensen.

JA TIL SKOLEMAT: Ernæring og læring henger sammen, og et sunt brødmåltid, melk og frukt når barna kommer til skolen, vil gi en god start på dagen, skriver Tone Lind Jørgensen. Foto:

Av
DEL

Leserbrev«Sosiale helseforskjeller handler om noe annet enn skolemat», skriver Erlend Larsen (stortingsrepresentant Høyre, medlem av helse- og omsorgskomiteen) og Thomas Kobayashi Berntsen (Listekandidat nr. 44 Tønsberg og Re Høyre) i Tønsbergs Blad 6.8.19.

Og de fortsetter innlegget med at de fire viktigste årsakene til livsstilssykdommer er tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Alle disse årsakene er aktive valg vi mennesker tar, skriver de.

Det siste har de to høyrepolitikerne selvsagt rett i, men det syntes å være noe fjernt fra debatten rundt et skolemåltid til skolebarna. For disse fire valgene er ikke valg barn normalt kan ta, og i debatten om skolemat bør også Høyre lytte til fagfolk.

Det stemmer nok at skolemat alene ikke utjevner sosiale helseforskjeller, der er jeg enig med Erlend Larsen og Thomas Kobayashi Berntsen. Men nok kunnskap og erfaring taler for at det er et veldig godt bidrag.

Allerede i 2006 kom en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet med en rapport som konkluderte med at gratis skolemåltid til alle er et effektivt tiltak mot sosiale forskjeller.

Og det er et faktum at de sosiale helse forskjellene i Norge øker, og at økningen er større enn i andre europeiske land. Det viser rapporten «Helsetilstanden i Norge» fra Folkehelseinstituttet.

Direktør Camilla Stoltenberg i FH nevner gratis skolemat som eksempel på et godt folkehelsetiltak. – I dag har vi ikke nasjonale tilbud om skolemåltid, men flere og flere skoler og kommuner har sine egne lokale tilbud. Det betyr at mange barn i dag får servert mat i løpet av skoledagen, mens andre ikke får det. Vi bør se nærmere på de ulike tilbudene og se hvilke som er best, og komme med forslag til nasjonalt tilbud slik at alle barn, uavhengig av hvor de bor og vokser opp, får samme tilbud, sier hun til NTB.

Hun får støtte fra seniorforsker Bjørn Heine Strand som har forsket på sosial ulikhet i helse. – Hvis et tiltak skal være utjevnende, må det treffe alle. All erfaring viser at skal de som trenger det aller mest nyttiggjøre seg av et tilbud, må det være gratis, sier han.

Også «Fagrådet for sosial ulikhet i helse», oppnevnt av Helsedirektoratet, nevner et gratis, sunt måltid i skolen som et anbefalt tiltak. «Vi støtter anbefalingen om et skolemåltid. Det vil være et viktig virkemiddel for å sikre at alle barn får den næringen de trenger i løpet av dagen,» sier områdedirektør Knut-Inge Klepp.

Og i november 2018 uttalte Utdanningsforbundet seg positivt til innføring av et skolemåltid. Forbundet organiserer 175.000 lærere. Leder Steffen Handal sier: «– Noen kommuner og skoler er allerede i gang, og tilbakemeldingen vi får er at dette er bra både for læringen og for ernæringen».

Stadig flere kommuner og fylker tilbyr skolemat. Vestfold har fylkestingsvedtak på skolemåltid, men da til de større elevene. Venstre mener det er vel så viktig å gi elever i barneskolen dette tilbudet. For det er jo særlig de minste barna som har behov for bedre omsorg, de som ikke kan gå ut av skolegården for å kjøpe mat selv.

Ernæring og læring henger sammen, og et sunt brødmåltid, melk og frukt når barna kommer til skolen, vil gi en god start på dagen. Samvær rundt et matbord avhjelper også utenforskap og ensomhet, og bidrar til bedre integrering. Det er de entydige erfaringene fra skoler som tilbyr skolefrokost. Og det kan vi få til som et løft for sunne unger.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags