Mer jammer for katten

IKKE BRA: Dyrebeskyttelsen opplyser på sine hjemmesider at de tar i mot over 6000 dyr i året og at 90 % av dem er katter, skriver Stine-Marie Schmedling.

IKKE BRA: Dyrebeskyttelsen opplyser på sine hjemmesider at de tar i mot over 6000 dyr i året og at 90 % av dem er katter, skriver Stine-Marie Schmedling. Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg må virkelig applaudere Tønsbergs Blads fokus på dyrevelferd den siste uka! Det har vært flere redaksjonelle artikler i tillegg til lørdagsspalten om katter. I et intervju med avisa har en veterinær i Tønsberg uttalt seg. Artiklene er balansert med sitater og fakta, men jeg stusser litt over noen av uttalelsene fra veterinæren som er intervjuet.

Veterinæren uttaler at: «Jeg har opplevd lite av at vi avliver unge, friske dyr. Inntrykket mitt er at noen overdriver at det skjer ofte.» Det er bra at veterinæren ikke avliver friske dyr ofte – for ikke snakke om at det er en selvfølge. Men det er jo ikke det som er hovedproblemet. Hovedproblemet er heller ikke at noen overdriver hvor ofte det skjer (hvis det i det hele tatt er et problem). Hovedproblemet er at folk skaffer seg dyr uten å tenke seg godt nok om.

Veterinæren kommenterer også flytting av dyr og uttaler at: «Det er jo ikke sånn at dyr går rundt og tenker mye tilbake til hvordan ting var før, og de er flinke til å tilpasse seg.» Det finnes helt sikkert mange som har gjort en god vurdering, men havna i en uforutsett situasjon. Allikevel bør vi ikke bagatellisere det å kvitte seg med et dyr. Selv om det kan gå veldig fint, bør vi prøve å unngå det og ta en grundig avveining når vi skaffer oss et dyr.

Dyrebeskyttelsen opplyser på sine hjemmesider at de tar imot over 6000 dyr i året og at 90 % av dem er katter. Jeg sitter ikke med noen komplett oversikt, men jeg vil anta at de aller fleste antakelig leverer dyret til en omplasseringsinstitusjon, eller finner noen privat. I noen tilfeller ber folk en veterinær om å avlive dyret. I de grelleste eksemplene dreper folk dyret selv. I 2018 uttalte Dyrebeskyttelsen til TV2 at: sakene som øker er mest, er antall dumping av dyr. Dette gjelder i hovedsak katter, kaniner og hunder. Og videre uttalte dyrebeskyttelsen at: «Økningen kan skyldes ren kynisme, folk ser ikke konsekvensen med å kaste fra seg dyrene i en hjelpeløs tilstand. Vi har flere eksempler hvor vi har funnet flere kattunger i igjenknyttede søppelposer». I samme artikkel uttalte Mattilsynet at: «Sult, kulde og sykdom gjør at kattene ofte lider, og dette er ikke akseptabel dyrevelferd». Folk forventer av både veterinærer, mattilsynet og dyrebeskyttelsen at de bare kan komme og avlaste folk som er lei av dyret sitt. Det er dette som er problemet og det er nesten vanskelig å overdrive dette som problem!

Veterinæren er sitert på at hun mener at det ikke er opp til henne og andre veterinærer hva folk gjør med dyrene sine og at om noen eiere skylder på allergi er det ikke opp til veterinærene å tro på dyreholdene. Jeg er helt sikker på at veterinæren er opptatt av god dyrevelferd og når det kommer til møtet med den enkelte dyreholder skjønner jeg at det er vanskelig for veterinæren å ta stilling til om akkurat denne personens familie har fått plutselig allergi eller ikke. Samtidig både kan og bør veterinærer kommunisere til klientene sine at dyrehold innebærer ansvar. I mediene bør veterinærer definitivt mene noe om hva folk gjør med dyrene sine og har et særskilt faglig ansvar for å mene noe om folks holdninger til dyr og dyrevelferd. Med forbehold om at intervjuet kan ha vært langt, og at veterinæren kan ha sagt mye mer enn det som kommer fram, skulle jeg ønske at veterinæren kunne være tydeligere på hvilket ansvar vi påtar oss når vi skaffer oss et dyr og hvilke konsekvenser det har at folk ikke tar dette ansvaret.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags