Mer kraft i kulturmiljøpolitikken

SAMLET RUNDT BORGEN: Fra venstre direktør Lene Walle, prosjektleder Cecilia Gustavsen, Suzy Haugen (Venstre), kulturminister Abid Raja, Carl-Erik Grimstad (Venstre) og avdelingsdirektør Arild Braa Norli.

SAMLET RUNDT BORGEN: Fra venstre direktør Lene Walle, prosjektleder Cecilia Gustavsen, Suzy Haugen (Venstre), kulturminister Abid Raja, Carl-Erik Grimstad (Venstre) og avdelingsdirektør Arild Braa Norli. Foto:

Av

Jeg mener 2030 er et altfor defensivt mål for en snever sektor av kulturminnefeltet.

DEL

Leserbrev
Under debatten om kulturmiljømeldingen på Stortinget 15. juni ble det spurt: Hva mener regjeringen konkret med de tre foreslåtte målene i meldingen. Mitt svar var:

«Sist lørdag kunne jeg sammen med Kulturministeren vandre gjennom deler av det vi betrakter som noe av det viktigste vi har å tilby det internasjonale samfunnet av norske kulturminner, nemlig vikingarven. På programmet sto et besøk til Borrehaugene og Midgar vikingsenter samt en spasertur over Slottsfjellet i Tønsberg der det ble orientert om Borgsenterprosjektet.

Borgen i Tønsberg er som kjent Nordens største middelalder-minne. Turen gikk videre gjennom byen og langs brygga bort til det som nå kalles Vikingodden - det stedet der blant annet Saga Oseberg og Klåstadskipet er gjenskapt med opprinnelige håndverksteknikker. Kulturministerens besøk er en invitasjon til å illustrere de bevaringsstrategiene som meldingen er bygget på:

«Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø», heter det i mål 1 i meldingen. Det fins knapt den skoleelev i byen – og utallige som kommer utenbys fra - som ikke i tankene har gjenskapt borgmiljøet i byen. Skoleverket i Vestfold har en stor skattekiste å hente fra som inspirasjonskilde for å skape forståelse for den arven vår kultur bygger på. Den frivilligheten som er knyttet til vikingarven har nå blitt til et stort faglig miljø med mange ansatte samt et stort antall frivillige og andre bidragsytere. Vikingarven er i høyeste grad levende og engasjementskapende i dette området av landet vårt. Vi må ha mer av slikt!

Fra toppen av Slottsfjellet kan man se byen omkranset av to av landets viktigste våtmarksområder. For ikke mange årene siden var et av dem truet av utbyggings-iveren, men ble reddet etter iherdig innsats. I dag har Ilene og Presterødkilen status som verneområder etter Ramsarkonvensjonen.

De tilhører byens stolthet - både visuelt og historisk. Byplanleggingen må ta utgangspunkt i disse, slik mål 2 i meldingen beskriver. Vi må ha mer av slikt!

Sommeren 2020 tegner trolig til å bli den største museumssommeren vi har opplevd på lang tid. Booking-listene er allerede lange, det er de blitt selv kort tid etter at Covid 19-restriksjonene ble lempet på. Nordmenn – som utlendinger – vil i stadig større grad søke opplevelser og kunnskap i ferien. Tønsberg og Vestfold ligger godt til rette i så måte, helt i tråd med målområde 3 i meldingen. Vi må ha mer av slikt!

Det ville være naturlig å få denne arven inn på UNESCOs verdensarvliste. Når det ikke har skjedd er det fordi Norge for tiden er medlem av verdensarvkomiteen i perioden 2017 – 21 og det er vanskelig for oss å fremme våre egne søknader i denne perioden. Så enkelt er det. Et anmodningsvedtak om å «gjenoppta samarbeidet med andre land», slik opposisjonen vil ha, ville vært en direkte misvisende måte å fremstille denne problemstillingen på.

Under debatten om kulturmiljømeldingen fikk opposisjonen flertall for et program for å bringe landets steinkirker fra middelalderen opp på et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030. Regjeringspartiene støttet ikke dette fordi vi mener at det er i strid med den overordnede stategien i meldingen som ble vedtatt i går: Først en strategi, så en plan! Senterpartiet, som fremmet forslaget, hadde glemt at partiet i 2017 hadde vært sammen i et flertall om akkurat dette i Stortinget i 2017.

Jeg mener 2030 er et altfor defensivt mål for en snever sektor av kulturminnefeltet. Det er 159 steinkirker i landet som åpenbart trenger vedlikehold, men arbeidet med dette må etter mitt syn underlegges en bevaringsstrategi der bruk, engasjement, kunnskap og overordnet arealplanlegging må inngå. Først strategi – så plan! Å hevde at KrF og Venstre, som lenge har hatt et sterkt engasjement i denne saken, nå har sluppet opp for energi i denne saken, er derfor en bevisst fordreining.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags