Nye varslingsregler i arbeidslivet

Advokatene Heidi Aas Larsen og Kjetil Edvardsen skriver om hvordan det skal legges til rette for en god kultur for varsling.

Advokatene Heidi Aas Larsen og Kjetil Edvardsen skriver om hvordan det skal legges til rette for en god kultur for varsling. Foto:

Av

Det er mange eksempler på at varsling har vært avgjørende for at lovbrudd, korrupsjon og andre uakseptable forhold har blitt avdekket. Samtidig viser erfaring at det å varsle kan være en stor personlig belastning for den som varsler.

DEL

MeningerSamtidig med at Regjeringen Solberg tok telling da tidligere justisminister Sylvi Listhaugs brukte sin høyre hook på Facebook, kom varslingsutvalget den 15. mars 2018 med sin rapport, Varsling – vern og verdi; NOU 2018:6. Utvalget er sammensatt av arbeidslivets parter og flere andre ressursmiljøer og har arbeidet i omtrent 1 ½ år med å revidere varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.

Utvalget kommer med en rekke forslag som om de blir vedtatt i Stortinget vil ha stor betydning for hele det norske arbeidslivet.

Varsling defineres i arbeidsmiljøloven som en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Det skal varsles på forsvarlig måte, og loven setter forbud mot gjengjeldelse overfor varsleren.

Grensen går ved illojale handlinger

Lovens forskjellige vilkår er utformet slik at det stilles få krav til både form og innhold i et varsel, og det er mange måter å si fra på som er forsvarlige. En grense må settes mot klart illojale handlinger; som det å gå direkte til en avis eller dele noe på sosiale medier uten først å varsle internt i virksomheten.

Det er mange eksempler på at varsling har vært avgjørende for at lovbrudd, korrupsjon og andre uakseptable forhold har blitt avdekket. Samtidig viser erfaring at det å varsle kan være en stor personlig belastning for den som varsler.

Varslingsutvalgets hovedfunn er at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, og hvor det iverksettes adekvate prosesser umiddelbart for å få avklart om det foreligger kritikkverdige forhold, og der det eventuelle kritikkverdige forholdet bringes til opphør.

Må stille spørsmål

Spørsmålet som virksomhetene må stille seg er hva som har skjedd og hvorfor, og ikke hvem det er som har sagt fra om det kritikkverdige forholdet.

Varslingssaker er tidvis høykonfliktsaker. En av årsakene til dette er at det eksisterer en interessemotsetning mellom vår intuitive tendens til å møte kritikk med motstand, og samfunnets behov for kritikken. Varsling defineres nemlig som et ubetinget gode, fordi ingen er tjent med at kritikkverdige forhold finner sted.

#metoo brakte ny energi inn i debatten. Det å si fra om krenkende atferd kan være knyttet til arbeidslivet, men like gjerne utenfor. I noen grad eksisterer rettsvern lik arbeidsmiljølovens regler også utenfor arbeidsmiljølovens virkeområde. Saken med tidligere nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske, er et eksempel der varslingsstandardene ble anvendt utenfor sitt egentlige virkeområde.

Også misbruk av varslingsreglene fortjener oppmerksomhet; særlig når det varsles om andre personers forhold, gjerne i en arbeidsmiljøkontekst. Misbruk av varslingsreglene er problematisk av minst tre grunner: For det første medfører det ressurslekkasje for virksomhetene. Dernest kan misbruk påføre andre menneskers betydelig ubehag. Det er ikke greit å være fokusperson for et varsel det ikke er faktisk dekning for. For det tredje undergraves troverdigheten til varslere som reelt trenger lovens vern og samfunnets beskyttelse.

Foreslår varslingsombud

Utvalget foreslår et varslingsombud som skal tilby mekling og ta initiativ til uavhengige undersøkelser av alvorlige varslingssaker.

Flertallet foreslår også opprettet en Varslingsnemnd, som skal kunne ta standpunkt til om det har funnet sted gjengjeldelse etter forsvarlig varsling om kritikkverdige forhold, eller om arbeidsgivers aktivitetsplikt er brutt. Nemnda skal også ta stilling til krav om erstatning og oppreisning.

Mindretallet mener saker som dette skal være forbeholdt domstolene, som i dag.  Dette er nok et punkt der vi kan forvente sterke synspunkter i høringsprosessen.

Det foreslås videre at lovteksten i større grad skal inneholde en beskrivelse av fremgangsmåten ved forsvarlig varsling. Hensikten er å gjøre reglene mer tilgjengelig for publikum.

Kan utløse omsorgsplikter

Utvalget foreslår også at arbeidsgivers aktivitetsplikt blir tydeligere. Arbeidsgiver plikter å håndtere varselet raskt, samtidig som aktive tiltak til beskyttelse av varsleren iverksettes. Et varsel kan utløse også andre omsorgsplikter for arbeidsgiver; for eksempel dersom det varsles om trakasserende lederstil. Da skal også lederen ivaretas på en god måte.

Virksomheter som ønsker å være oppdatert på de krav som stilles i dagens samfunn, bør foreta en gjennomgang av sine varslingsrutiner. Men like viktig er å diskutere hvordan det skal legges til rette for en god kultur for varsling. Det å avdekke brudd på regler, retningslinjer eller etiske standarder synes både i samfunnsregnskapet, i det etiske regnskapet og på virksomhetens bunnlinje.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags